Suksesshistorien om fjellreven – nesten som tigeren

– Fjellreven er et av våre beste eksempler på hvordan det er jobbet over mange år og gjort tiltak som er avgjørende for å berge arten, sier biolog Sverre Lundemo i Verdens naturfond WWF.

Det ble nedlagt et betydelig samarbeid på mange måter, og man samarbeidet på tvers av landene i Sverige og Finland.

Dyrebestander forsvinner

Verdens naturfond WWF og rapporten Living Planet Report gis ut annethvert år. I rapporten for 2026 fortelles det om fine resultater for å redde enkeltarter.

Likevel viser gjennomgangen at naturmangfoldet på jorda vår er i kraftig tilbakegang. Den finner at verdens dyrebestander i snitt har krympet med 73 prosent de siste 50 årene.

– Over hele verden sliter dyrene med å tilpasse seg naturødeleggelser, klimaendringer og overhøsting. Vi står igjen med en fattigere og mindre robust natur, viser undersøkelser.

WWF sier i rapporten at de likevel vil løfte de positive funnene og at det i flere områder er tegn til positive vippepunkter.

Oppover for tigeren

På samme måte som at fjellreven her hjemme viser en veldig god utvikling, beskriver årets rapport fra WWF også hvordan det ble iverksatt samarbeid på mange nivåer for å redde tigeren.

Det ble satt mål om å doble antallet tigere. Regjeringer, urfolk, lokalbefolkning og organisasjoner var med på dette. Samtidig startet en stor kampanje, og det ble slått hardt ned på skyting og salg av pels, bein og deler av dyret.

Den ferske rapporten konkluderer med at antall tigre er økt fra 3200 i 2010 til 5700 i 2025, en økning på 70 prosent.

– Tigre er et av de beste eksemplene på at målrettede vernetiltak fungerer, står det i rapporten fra generalsekretær Kirsten Schuijt i WWF International.

Det nytter å gjøre endringer, og man har gode metoder, ifølge rapporten. Men man kan ikke basere seg på å løse tapet av biologisk mangfold ved å redde art for art.

Norsk fisk og elefant

Pilene peker i dag oppover også for arter som den afrikanske elefanten, grønn havskilpadde, havoter, en kakadu fra Indonesia, albatrossen i Guadalupe og villaks-arter i Nord-Amerika og Canada.

En annen suksesshistorie der også Norge er involvert, er makrellstørje (kalles også atlantisk blåfinnet tunfisk). Den gyter i Middelhavet og svømmer deretter til våre områder for å spise feit makrell og sild. Arten kollapset på grunn av overfiske på 1960- og 70-tallet og var nesten helt borte.

– Fra flere land ble det satt i gang en kampanje med boikott og bevissthet blant forbrukere og innkjøpskjeder, sportsfiske ble regulert, og det ble innført strenge kvoter for fiske, forteller biolog Sverre Lundemo i WWF.

Makrellstørje har kommet så sterkt tilbake at den ikke lenger regnes som truet, men for å bevare arten må man fortsette å regulere fisket. Den samme hyggelige historien gjelder den vestlige fiskestammen med blåfinnet tunfisk som vandrer i Stillehavet fra Mexico og nordover.

Living Planet Report er basert på Living Planet Index (LPI), som måler endringer i størrelsen på verdens dyrebestander. Den tar utgangspunkt i det som finnes av tilgjengelig overvåkingsdata av bestander verden over.

Pengene rår

WWF peker på at de mektige systemene knyttet til landbruket, finanssektoren og energibransjen må involveres sterkere.

I rapporten beskrives det de omtaler som det positive vippepunktet.

– For energibransjen ser man et positivt vippepunkt. Den tidligere nisjen solenergi for eksempel, er nå den billigste energikilden i mange land, og kapasiteten dobles hvert tredje år, sier Eirik Lindebjerg som leder avdelingen for klima og natur i WWF.

Her har Norge mye å gå på når det gjelder omstilling bort fra avhengighet av olje og gass, mener han, og legger til at årets forslag til statsbudsjettet reflekterer et skuffende lavt ambisjonsnivå.

– Med kutt i tiltak mot naturtap er vi langt fra å nå det globale målet om 30 prosent vern av naturen vår innen 2030.

Stortingets budsjettforhandlinger

Partiet MDG sier de vil ta rapporten med inn i høstens budsjettforhandlinger.

– Selv om den viser lyspunkter, viser rapporten at situasjonen for dyrelivet på kloden er ekstremt dramatisk. Verdens dyrebestander har i snitt krympet 73 prosent siden 1970, sier stortingsrepresentant Une Bastholm.

Rapporten sier at når man ser på landbruk og finans har verdens land ikke nådd langt. Her må det skje mye i løpet av dette tiåret hvis vi skal nå 2030-målene.

– Når det gjelder finanssystemet, vil det positive punktet skje når investeringen og avkastninger for bærekraftig og naturpositive investeringer utkonkurrerer investeringer som skader naturen.

Felles for alle arter som sliter, er ødelagte leveområder, overhøsting, introduksjon av fremmede arter, forurensning og klimaendringer.