Slike malaisefeller brukes til å samle inn insekter, før artene blir bestemt ved hjelp av DNA-analyser. Nå skal 13 land i Europa samarbeide om en felles metodikk for å overvåke insekter.
Slike malaisefeller brukes til å samle inn insekter, før artene blir bestemt ved hjelp av DNA-analyser. Nå skal 13 land i Europa samarbeide om en felles metodikk for å overvåke insekter.

Europeiske land skal samarbeide om insektsovervåkning

Insektenes skjebne fanger stadig større interesse. Nå ønsker 13 europeiske land en felles standard for å overvåke de livsviktige krypene.

Publisert

For livet på jorda er insektene helt avgjørende. Mange av plantene som gir oss mat er avhengige av insekter for å formere seg. Insekter bryter ned plantemateriale og er føde for andre dyr og fugler.

Mer enn én million insekter

Fakta om norsk insektovervåking

  • Ble startet på Østlandet i 2020.

  • Har dekket hele landet i habitattypen jordbruksmark siden 2024, mens skogsmark foreløpig kun overvåkes på Østlandet.

  • Hovedformålet er å gi kunnskap om insektmangfoldet i ulike regioner og økosystemer, samt å følge endringer i insektsamfunn over tid.

  • Prosjektet gir også kunnskap om forekomsten av enkelte insektarter og hvilke faktorer som påvirker deres tallrikhet og utbredelse.

  • Overvåking av norske insektsamfunn er nødvendig for å kunne følge med på endringer og vurdere effekten av menneskelig påvirkning.

Likevel vet vi ganske lite om hvordan vi skal gi insektene gode kår for å gjøre den viktige jobben sin. På verdensbasis fins det mer enn én million arter av insekter. I Norge har vi registrert omtrent 20 000 arter, men det finnes store mørketall av uoppdagete arter.

Norge er et av få land som overvåker et bredt spekter av insekter nasjonalt, sammen med blant andre Sverige og Tyskland. Nå er flere europeiske nasjoner interessert i å lære. 13 land deltar i det treårige prosjektet MetaBUG for å utvikle, og teste, en felles metode for å overvåke insekter. Og flere kan slutte seg til.

Felleskap gir fordeler

– Jo mer data vi har, jo lettere er det å forstå hva som påvirker insektene. Det er også mange fordeler med å bruke samme metodikk, sier forsker Jens Åström i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

En felles overvåking vil gjøre det enklere å sammenligne tall fra hele Europa.

– Det finnes tidsserier som viser sterk nedgang i antall insekter i noen europeiske land. Nå kan vi få muligheten til å studere hvordan tilstanden varierer over store deler av Europa, og om det er samme eller ulik årsak til utviklingen i de forskjellige landene, fortsetter Åström.

Han er også prosjektleder for Norsk insektovervåking. Prosjektet ble startet i 2020 og drives av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Fanger inn og sjekker DNA

Fra april til oktober er flest insekter på vingene her i landet. Da samler forskerne inn millioner av småkryp ved hjelp av malaisefeller. Det er et slags telt hvor insekter flyr inn, ledes oppover en teltduk og ender opp i en flaske fylt med sprit.   

En enkelt prøveflaske kan inneholde hundrevis, kanskje tusenvis, av arter. Det er praktisk talt umulig å sortere og artsbestemme alle insektene manuelt. Derfor benytter forskerne seg av en metode kalt metastrekkoding, der DNA fra mange arter kan analyseres samtidig.

Over 30 000 arter i Norge

Basert på slike DNA-analyser anslår forskerne i den siste rapporten fra Norsk insektovervåking (lenke) at de har funnet over 30 000 arter bare i her i landet. Det endelige tallet er avhengig en manuell vurdering av artene.

Det er metodikken med malaisefeller og metastrekkoding MetaBUG skal prøve ut. Hensikten er å vise at det lar seg gjennomføre i fellesskap, og at landene har kapasitet til det. Håpet er også å kartlegge arter som vi vet svært lite om fra før.

Powered by Labrador CMS