Så mange som 8 av 10 havhester har plast i magen

Havhest (Fulmarus glacialis) er en sjøfugl som lever i Nord-Atlanteren og arktiske havområder – også langs kysten av Norge. Den finner maten sin ved havoverflaten, gjerne småfisk som lodde og sild eller blekksprut – død som levende. Dessverre gjør dette også at den lett kan forveksle plastbiter med mat. Havhesten brukes som en indikator for plastforurensning i havet av den grunn, skriver Nina.no

Siden 2002 har plast i magen til havhest blitt overvåket i Nordsjøområdet gjennom et internasjonalt samarbeid koordinert av OSPAR-kommisjonen. De arbeider for å beskytte havmiljøet i Nordøst-Atlanteren. OSPAR-landene har vedtatt et miljømål om at mindre enn 10 prosent av fuglene skal ha mer enn 0,1 gram plast i magen.

– Vi har god kunnskap om plast i havhest i Nordsjøen, men langt mindre kunnskap fra arktiske og nordlige deler av Nord-Atlanteren, sier Nina Dehnhard, seniorforsker i NINA.

Samarbeid med fiskere ga ny kunnskap

Derfor samarbeidet forskerne med fiskere i Norge og på Island for å finne svar på dette. Havhest blir dessverre ofte tatt som utilsiktet bifangst, særlig i linefiske. Ved å ta vare på fuglene og registrere hvor og når de ble fanget, kunne fiskerne bidra med viktig kunnskap.

Forskerne undersøkte 507 havhester tatt som bifangst i perioden 2018–2024. Fuglene kom fra fire områder: Nord-Norge, Midt-Norge, Island og Øst-Grønland.

Plast i magen hos åtte av ti fugler

Totalt hadde 81 prosent av havhestene plast i magen. Én av fem fugler hadde mer enn 0,1 gram plast, og lå dermed over OSPARs miljømål.

Samtidig hadde fuglene i denne studien mindre plast i magen enn det som er funnet hos havhester i Nordsjøen. Det tyder på at Nordsjøen fortsatt er mer plastforurenset enn de undersøkte delene av Nord-Atlanteren.

Mange små plastbiter i nord

Studien fant regionale forskjeller i antall plastbiter, men ikke i den totale vekten av plast i magen. Havhester fra Nord-Norge og Øst-Grønland hadde flere plastbiter enn fugler fra Island.

Samtidig var plastbitene i fugler fra Island i gjennomsnitt tyngre enn plastbitene i fugler fra Nord-Norge.

En mulig forklaring er at plast som fraktes nordover med havstrømmene, brytes ned til stadig mindre biter over tid.

– Vi vet fortsatt for lite om hvor lenge plast blir værende i havhest, og hvor skadelig den er for fuglene, sier Nina Dehnhard.

Viktig kunnskap fra områder vi vet lite om

Studien viser at havhester tatt som bifangst kan gi viktig kunnskap om plastforurensning i områder der det er vanskelig å samle inn fugler på andre måter.

Forskerne understreker samtidig at målet må være å redusere bifangst av sjøfugl. Så lenge bifangst skjer, kan fugler som ellers ville blitt kastet, likevel gi verdifull kunnskap om plast i havet.

Dette samarbeidsprosjektet ble finansiert av Miljødirektoratene i Norge og på Island (Umhverfisstofnun), utført av Masterstudenten Torill Verpe ved Universitetet i Sørøst-Norge, og ledet av NINA.