46 av 48 isbreer i Vestnorsk fjordlandskap er i ferd med å forsvinne

Man kan ofte lese om at den mektige Jostedalsbreen krymper, at attraksjonen Engabreen snart er utilgjengelig for brevandrende turister, og nå sist at den 3000–4000 år gamle Supphellebreen i høst forsvant for godt, skriver Nrk.

Men i tillegg til disse pittoreske og velkjente landemerkene skjer en annen bresmelting som ikke får noe særlig oppmerksomhet. I daler og fjellsider over hele landet forsvinner mindre landemerker år etter år. Snøfonner og småbreer som alltid har vært der, smelter bort uten medieoppslag eller oppstyr.

Det vil Else Ragni Yttredal, kunnskaps- og forskningskoordinator ved stiftelsen Geirangerfjorden Verdsarv, gjøre noe med.

I høst begynte de å følge med på og dokumentere smeltingen som skjer i de 48 isbreene i Vestnorsk fjordlandskap, Unesco-områdene Geirangerfjorden og Nærøyfjorden.

46 av disse kommer til å være borte innen noen få år, ifølge Yttredal.

Hun forteller at de lager et system for å se hva som skjer fra år til år og visualiserer det, slik at det ikke bare forsvinner ut av historien vår.

Endringene skjer unaturlig raskt.

Yttredal advarer om at snøen på fjelltoppene vil forsvinne svært raskt.

Det er også gjerne slik at det er de små breene som forsvinner først, selv om de større også smelter langsomt.

Liss Marie Andreassen forsker blant annet på breer for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Det er litt over 2000 breer i Norge, ifølge en NVE-kartlegging i 2022, avhengig av hvor stort et felt med flerårig is må være før man regner det som en isbre. Hundrevis av disse er så små at de trolig vil være borte innen få år.

Mellom 2006 og 2022 forsvant 20 isbreer i Norge. Totalt forsvant nærmere 50 000 fotballbaner med is.

Dette tallet vil øke til neste gang en slik stor måling blir gjennomført, tror breforskeren.

Trenger hjelp

Andreassen har jobbet med isbreer hele sitt yrkesaktive liv. For henne er den viktigste oppgaven å dokumentere så godt hun kan, slik at vi vet hva vi har før breene forsvinner.

Forskerne har satellittbilder og flyfoto, og overvåker allerede rundt 40 brefronter. Det er ikke mange, når det totalt er over 2000 breer i landet.

Derfor setter hun pris på prosjekter som det verdensarvstiftelsen har satt i gang rundt Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. I tillegg er hun glad for å få tilsendt bilder av breer fra vanlige folk på tur.