Termiske hjelpemidler endrer jakta - kan føre til feil bilde av viltbestandene

Hvordan påvirker termiske hjelpemidler selve jakta, sikkerheten og registreringen av vilt? NINA-forskere har spurt over 7 000 personer, og nå er resultatene klare.

Omtrent to av tre menn og halvparten av kvinnene som svarte på undersøkelsen, oppga at de hadde brukt termiske hjelpemidler. De fleste hadde begynt å bruke teknologien i løpet av de siste fem årene.

Oppdager flere dyr og jakter mer om natta

Bruken er særlig utbredt blant hjortejegere. Det var derfor også disse som var hovedmålgruppen for spørreundersøkelsen. Undersøkelsen viser at termiske hjelpemidler også brukes under jakt på elg, rådyr og mindre rovdyr. Termiske spottere/kikkerter er vanligere enn siktemidler montert på våpen.

Termiske hjelpemidler registrerer varmestråling fra dyrene. Det gjør det lettere å oppdage dem i mørket. Nesten åtte av ti jegere som bruker teknologien, oppga at de oppdager flere dyr. Omtrent halvparten har endret hvordan eller når de jakter.

Mange av hjortejegerne oppga at de jakter mer om natta, er mindre avhengige av lys- og værforhold og bruker mer tid på jakt på innmark. Et flertall mener også at teknologien gjør jakta tryggere. Hele 63 prosent opplever økt sikkerhet, mens 8 prosent mener sikkerheten blir dårligere.

Kan gi feil bilde av viltbestandene

Samtidig skaper den økende bruken av termiske hjelpemidler utfordringer for forvaltningen. Elg- og hjortejegere registrerer hvor mange dyr de ser under jakta. Opplysningene brukes til å følge med på hvordan bestandene utvikler seg.

– Teknologien gjør det lettere å oppdage dyr. Dermed øker antallet observasjoner, uten at det nødvendigvis er blitt flere individer, sier seniorforsker Vebjørn Veiberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Påvirker hvordan vi registrerer

Undersøkelsen viser også at jegere som bruker termiske hjelpemidler har ulik praksis for hvordan de registrer sett dyr-observasjoner. Dette skaper stor usikkerhet omkring hvor sammenlignbare dagens sett dyr-indekser er med indeksverdiene fra tidligere år. Indeksene er et viktig verktøy for å vurdere hvordan bestandene endrer seg over tid.

– Skal indeksene fortsatt gi et pålitelig bilde av hvordan bestandene utvikler seg, må vi forstå hvordan teknologien påvirker observasjonene og hvordan jegerne fører jaktdata, sier seniorforsker Oddgeir Andersen i NINA.

Fordeler og utfordringer med termiske hjelpemidler

De fleste jegerne er positive til termiske spottere og kikkerter. De trekker særlig fram bedre oversikt, økt sikkerhet og større muligheter til å velge hvilke dyr de skal felle. Mange mener også at teknologien gjør jakta mer effektiv og reduserer behovet for ettersøk.

Holdningene til termiske siktemidler er mer delte. Motforestillingene handler først og fremst om jaktetikk og jaktkultur. Flere mener teknologien gjør det vanskeligere for dyrene å unngå jegeren, og at økt nattjakt kan forstyrre viltet.

Andre er bekymret for mangelfull opplæring, feilvurderinger, skadeskyting og ulovlig jakt.

Viktig kunnskap for framtidas viltforvaltning

Spørreundersøkelsen ble gjennomført høsten 2025. Over 5 000 av deltakerne hadde jaktet hjort de siste fem årene. Det tilsvarer omtrent ti prosent av alle som jaktet hjort i jaktåret 2023/2024.

Undersøkelsen gir et grundig innblikk i norske jegeres erfaringer med termiske hjelpemidler. Samtidig var jegere fra Vestlandet og menn med lang jakterfaring overrepresentert. Resultatene er derfor ikke nødvendigvis representative for alle norske jegere.

– Undersøkelsen viser likevel at termiske hjelpemidler påvirker både hvordan jegerne jakter, og hvilke data som samles inn om hjortebestanden. Det må viltforvaltningen ta hensyn til når utviklingen i bestandene skal vurderes, sier Veiberg.