Overvåker fjellrypa med lyd og AI
Metoden sparer miljøet og kan åpne for å starte egen overvåking av fjellrype i Norge.
Lyttebokser er de siste årene blitt et populært verktøy for å overvåke fugler. Forskere i samarbeidsprosjektet Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) har allerede i flere år hatt ute lyttebokser på Svalbard og i Finnmark. Disse dataene er blitt lagret på harddisker fram til nå, skriver Nina.no
Nå viser det seg at lydopptak kan bli et lovende alternativ for å overvåke rypebestandene på Svalbard. Det går fram av en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). På sikt kan metoden også åpne for en systematisk overvåking av de nært beslektede fjellrypene på fastlandet.
Har lite informasjon om fjellrypa
– Det finnes et omfattende overvåkingsprogram for lirype i Norge, men ingenting tilsvarende for fjellrype. Derfor har forvaltningen i dag dessverre lite informasjon om bestanden av fjellrype når de skal ta avgjørelser om jakt. Nå håper vi at det endrer seg i årene som kommer, sier NINA-forsker Eivind Flittie Kleiven.
Svalbardrypa (Lagopus muta hyperborea) er en underart av fjellrypa (Lagopus muta). Den er en viktig indikator på hvordan klimaendringer påvirker arktiske økosystemer. Kunnskapen er samtidig avgjørende for å sikre en bærekraftig jakt på arten. På Svalbard er bestanden overvåket årlig i over 20 år ved hjelp av manuelle tellepunkter.
Liknende taksering av fjellrype har tidligere vært forsøkt i Finnmark. Problemet er at rypene er mest aktive i perioden hvor snøsmeltingen pågår for fullt. Da er det veldig krevende å ta seg rundt i fjellet.
Mindre miljøavtrykk i Arktis
– En av de største fordelene med den nye metoden er at den krever langt mindre innsats i felt enn dagens system. Det betyr færre snøscooterturer og et lavere fotavtrykk på miljøet i sårbare arktiske områder, sier forsker Eva Fuglei hos Norsk Polarinstitutt.
Både Fuglei og Flittie Kleiven har vært med å utvikle metoden i samarbeid med kolleger ved Norges arktiske universitet. Det har skjedd gjennom COAT.
Forskerne ser også en annen fordel med kontinuerlige lydopptak. Metoden gir dem mulighet til å overvåke bestanden over lengre perioder og under ulike værforhold.
Lytter til rypene døgnet rundt
Hvert år fra 2017 har lyttebokser blitt plassert ut i fire dalfører på Svalbard og to i Finnmark. På Svalbard er det gjort i områder som allerede overvåkes på den tradisjonelle måten. Opptakerne registrerte lyd i ti minutter hver time gjennom starten av hekkesesongen.
En algoritme kjenner automatisk igjen lyden av den aktuelle arten. Ved hjelp av algoritmen analyserte forskerne opptakene. Slik identifiserte de den karakteristiske lyden av rypesteggene.
Deretter utviklet de en indeks basert på steggenes aktivitet på de ti mest aktive dagene i april. Disse registreringene ble så sammenlignet med resultatene som ble beregnet ut fra manuelle tellinger.
Stemmer bra med tradisjonelle tellinger
Indeksen basert på analyser av lydopptak stemte i betydelig grad overens med resultatene fra de manuelle tellingene. Den nye metoden fanget opp både forskjeller mellom år og geografiske variasjoner mellom dalførene.
Forskerne peker likevel på at det er nødvendig å utvikle teknologien videre før den kan erstatte dagens manuelle overvåking på Svalbard fullt ut. Blant annet ønsker de å optimalisere plasseringen av lydopptakerne og utvikle algoritmer som kan skille mellom enkeltindivider.
Resultatene fra Svalbard gir håp om at vi kan få et eget overvåkingsprogram for fjellryper også på fastlandet. Lyttebokser kan være metoden som trengs.