Jervetispe og to valper skutt i hijakt av Statens naturoppsyn.
Jervetispe og to valper skutt i hijakt av Statens naturoppsyn.

Naturvernforbundet ber om stans i hijakt på jerv

Hittil i år er jervene i åtte hi skutt av Statens naturoppsyn. De siste tjue årene er i alt 184 jerveynglinger ødelagt på denne måten. 

Publisert

– Jerven behandles på en uverdig måte i Norge. Statens jegere går inn i hiene og skyter tisper og nyfødte valper. Det er uetisk, og vi ber om at jerven skal forvaltet på en forsvarlig måte, sier Arnodd Håpnes, biolog og fagrådgiver i Naturvernforbundet.

Mer enn 300 valper skutt

Siden 2004 er mer enn 300 jervevalper skutt. 2012 og 2015 peker seg ut med den høyeste hijakten, da hele 17 familier ble skutt. Hittil i år er åtte familier skutt. Hijakten utføres av Statens naturoppsyn og foregår hvert år i perioden fra februar til mai.

Jerven utsettes for et betydelig jaktpress gjennom året. I tillegg til hijakt er det lisensjakt i perioden fra 21. august til 15. februar, og det er skadefelling gjennom hele beitesesongen. Med andre ord er det det jakt på jerv hele året.

Jerven er fredet og står på den norske rødlisten som sterkt truet. Ifølge Artsdatabanken er jakt «den viktigste negative påvirkningsfaktoren på bestandsutviklingen av jerv i Norge». Jerven har viktige økologiske funksjoner og er en viktig del av det økologiske samspillet i våre skog- og fjellområder, og vi trenger flere rovdyr og mer natur i Norge.

Naturavtalen forplikter Norge

– Norge forvalter en viktig del av den europeiske jervebestanden. Det betyr at vi har et spesielt ansvar for dem. Slik det er i dag, svikter vi det ansvaret. Naturavtalen forplikter oss også til å sikre jerven en trygg plass i norsk natur. Det første vi bør gjøre er å slutte å skyte ville dyr i hiene, sier Håpnes.

Stortinget har vedtatt et bestandsmål på 39 årlige ungekull av jerv. De siste årene har vi ligget over vedtatte bestandsmål, men årlige hiuttak har redusert netto ynglinger sterkt. I år er det 35 dokumenterte ynglinger og 6 antatte ynglinger. 8 av de dokumenterte er drept, noe som betyr at det er 27 levende kjente ynglinger per dags dato.

– Jerven hører hjemme i norsk natur. Vi forstår at tap av beitedyr er en belastning for næringer og lokalsamfunn. Derfor må myndighetene satse langt mer på forebyggende innsats for å redusere tapene, sier Håpnes.

Ber om grunnleggende endringer

Sammen med seks andre organisasjoner har Naturvernforbundet gått ut med en oppfordring til grunnleggende endringer i norsk rovdyrforvaltning.

«De undertegnende organisasjoner uttrykker med dette stor bekymring over utviklingen i norsk rovdyrpolitikk, hvor lovverket og kunnskapsgrunnlaget tilpasses til politiske ambisjoner, med den følgen at bestandene til de fire store rovdyrartene – gaupe, jerv, bjørn og ulv – holdes på et kritisk eller sterkt truet nivå», står det å lese i oppfordringen som ble sendt til regjeringen i fjor høst.

Organisasjonene går blant annet inn for å definere bestandsmålet som minimumsmål og for at målene må være høyere enn de er i dag, altså at bestandene må bli større. Oppfordringen er undertegnet av organisasjonene WWF Verdens naturfond, Sabima, BirdLife Norge, NOAH – for dyrs rettigheter og Foreningen Våre Rovdyr, i tillegg til Naturvernforbundet.

FNs naturavtale

I FNs naturavtale, som ble inngått i Canada i 2022, er det satt et konkret mål om å «sikre hastetiltak for å stanse menneskelig indusert utryddelse av kjente truede arter og for bevaring av arter, spesielt truede arter, for å vesentlig redusere risikoen for utryddelse (…)». Videre står det at man skal «opprettholde og gjenopprette det genetiske mangfoldet innenfor og mellom populasjoner av lokale, ville og domestiserte arter for å opprettholde deres tilpasningspotensiale (…) og effektivt administrere interaksjoner mellom mennesker og ville dyr for å minimere konflikter mellom mennesker og ville dyr for sameksistens».

Powered by Labrador CMS