Norske barn leker mindre ute i naturen - Hvorfor er det slik?

Barns utelek skjer nå oftest i tilrettelagte naturområder (park/lekeplass) og organisert gjennom barnehage, skole, SFO og fritidsaktiviteter.

Studier viser at norske barn leker mindre i naturen

monkeybusinessimages/Istock

Tilgjengeligheten på naturområder for norske barn kan sies å være langt bedre enn i mange andre land.
Likevel viser studier at norske barn leker mindre i naturen og følger internasjonale trender, skriver Aftenposten.

Barns utelek skjer nå oftest i tilrettelagte naturområder (park/lekeplass) og organisert gjennom barnehage, skole, SFO og fritidsaktiviteter.
Det er særlig den frie leken uten foreldre eller voksne til stede som er på vikende front

– Dette har studier vist siden 80- og 90-tallet. Men vi har sett en alarmerende tendens det siste tiåret når det gjelder barns lek i naturen. I koronaperioden så vi dramatiske endringer, sier forsker Vegard Gundersen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I 2021 studerte de effektene koronapandemien har hatt på barns (6–19 år) naturbruk. I en ny undersøkelse fra 2023 har de sjekket hva som har skjedd i ettertid.

Det de ser, er at barn og unges naturbruk har normalisert seg en del etter pandemien. (74 prosent oppgir at barna leker/oppholder seg i naturområder som før pandemien). Sammenligner de med data fra ti år tilbake, i 2013, ser de imidlertid at den negative trenden med mindre lek i nærmiljøet/naturen har forsterket seg ytterligere.

Barns aktiviteter i fritiden i nærmiljøet

Bekymret for større klasseskiller

Gundersen forklarer at det er noen grupper som ikke har kommet tilbake til utelek i naturen. Det er større klasseskiller enn før pandemien.

Det er foreldre med høy inntekt og utdannelse, og som gjerne er aktive i friluftsliv selv, som i størst grad rapporterer om at barna leker ute i nærmiljøet eller i naturen. Andre deltar ikke i organiserte fritidsaktiviteter. De har ingen å leke med ute lenger da det er færre barn ute og leker på egenhånd.

Og én utendørsaktivitet forsterker gjerne en annen, fant de: De barna som tilbringer mer tid utendørs i nabolaget, tilbringer også mer tid i natur nær bosted, på hytta eller med familien på tur.

Kan ha mistet noen grunnleggende ferdigheter med å være ute i naturen

Barna som var i 6–9-årsalderen under pandemien, er sårbare fordi det er en litt kritisk periode for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter for å ta naturen i bruk.To år med begrenset naturaktivitet kan ha effekt på bruk av og omsorg for naturen senere, mener Gundersen.

Langtidstrender for utelek

Forskerne har sett på data fra 2013 (6–12-åringer) for å si noe om langtidstrendene for utelek.
Her har endringene vært tydelige på ti år:

Lek i natur- og skogområder den sommeraktiviteten som færrest barn driver med ofte. (foruten å gå tur med hund)

I 2013 var det 24 prosent som sjeldnere enn månedlig lekte/oppholdt seg i naturområder. I 2023 hadde denne andelen steget til 39 prosent.

Spesielt bruk av nærnatur har gått kraftig ned, og det er en alarmerende trend. På de ti årene har også kjønnsforskjellene i uteaktiviteter holdt seg stabile: Gutter driver oftere med sykling/skating og fotball/ballspill. Jenter leker oftere utendørs, benytter lekeplass, hopper på trampoline og går tur med hund.