Kan få dramatiske følger for friluftslivet

Nå kan DNT-hytter, stier og skiløyper bli stengt for å redde villreinen. Flere friluftsaktører frykter for fremtiden.

Flere DNT-hytter, stier og skiløyper kan bli stengt for å redde villreinen.

Istock/PaulAnthonyWilson

– Jeg tror ikke folk vet hvor omfattende og inngripende det kan bli for allmennhetens tilgang til våre mest fantastiske fjellområder, sier Ingeborg Wessel Finstad, leder for natur og bærekraft i DNT, om det som er i ferd med å skje i fjellheimen:
Bit for bit har vi fjernet trær og myr og blåbærlyng til fordel for hytter, veier, kraft og industri, skriver Dagens Næringsliv. Slik har vi ikke bare skrumpet inn naturen, men også gjort villmarken mer tilgjengelig. Nå er det kamp om plassen.

– Vi kan nesten kalle det et paradigmeskifte, sier Finstad.

En D2-reportasje fra svenske Härjedalen viser hvordan årelange reinbeitekonflikter, som inkluderer den norske eiendomsmilliardæren Christian Ringnes, har resultert i at Svenska Turistföreningen (STF) nå begrenser turismen i de populære Jämtlandsfjellene.
Begrunnelsen er at beitearealene har skrumpet inn, samtidig som fjellturismen øker – og at noe må vike for at reinsdyrene, og naturen, skal få fred.

– Vi har gjort det så enkelt som mulig for så mange som mulig å oppleve naturen. Men det går en grense her. Og nå var det på tide å gjøre noe, sier Maria Ros Hjelm, generalsekretær i STF.

Mange områder i Norge vil bli berørt

Bare uker etter nyheten fra Sverige ble kjent, på tampen av 2023, la statsforvalterne i Norge frem ulike tiltakspakker for å redde den truede villreinen i norske villreinområder.
DNT anslår at 50–60 av foreningens hytter vil bli berørt, i form av stengning, flytting, eller omfattende begrensninger i åpningstider. Eller indirekte, siden det også er forslått å stenge flere stier, skiløyper, innføre ferdselsforbud, og redusere tilkomst på veier og vann.

– Disse forslagene har dramatiske konsekvenser for friluftslivet, store deler av tilbudet vårt i fjellet i Sør-Norge står på spill, sier Ingeborg Wessel Finstad.

Villreinen er klassifisert som nær truet på rødlisten for arter. Og det er i de største og viktigste leveområdene for reinen, det også står dårligst til, som på Hardangervidda.

Man ønsker å bedre villreinens levekår, men flere frykter at økonomiske og private interesser knyttet til hyttebygging, reiseliv og annen vekst i kommunene veier tyngre enn verdiene som ligger i det enkle friluftslivet og naturopplevelser for alle.

Statsforvalteren foreslår også å innføre speilvendingsprinsippet for friluftsformer de mener er ekstra skadelig for reinsdyr, slik som kiting, padling, sykling og kjøring med hundespann. Det innebærer at aktiviteten i utgangspunktet forbys, men at det kan åpnes for ferdsel når det ikke er i konflikt med villreinhensyn.

Flere mener man bør gå enda lenger for å ivareta villreinen

Om statsforvalterens forslag er tung lesning for mange, mener andre man bør gå enda lenger:
I en kronikk i Hardanger Folkeblad denne uken, skriver Ragnar Ystanes at «ferdsel som bare er rene fornøyelsesturer, bør flyttes til egne plasser i utkantene av vidda»
Han har 30 års fartstid i villreinutvalget, er en av de som har vært tettest på forvaltningen – og mener alle aktiviteter bortsett fra jakt, fiske og grunneiervirksomhet, er unødvendig, altså fornøyelsesaktiviteter – og er det første som bør vike for villreinen.

– Vi har i lang tid brukt Hardangerviddas nasjonalparkstatus for å trekke til oss turister. Men naturen her har nådd metningspunktet for lenge siden, sier Ystanes, som selv har jaktet villrein hele livet.

Friluftspolitikken slår tydelig fast at vi skal bruke verneområdene på naturens premisser. Der har vi feilet, mener Ystanes.