NORGES NASJONALFUGL ER 60 ÅR

Tekst og foto: Eli Bondlid

Etter en lytteravstemning på NRK radio 4. mai i 1963 var det fossekallen som gikk av med seieren. Så i år har den vakre fuglen 60-årsjubileum. Uten tvil er dette én av de fugleartene som er mest ettertraktet som fotoobjekt.

I avstemningen på NRK ble lytterne bedt om å sende inn begrunnede forslag på fugler som de mente kunne få benevnelsen nasjonalfugl. Det kom inn til sammen 4.819 brev/stemmer på i alt 58 forskjellige arter. Av disse fikk fossekallen flest stemmer med 1.182. Fiskemåke, storfugl, orrfugl, kjøttmeis, havørn, fjellrype, linerle, gråspurv, kongeørn og dompap fulgte på de neste plassene.

Fossekraft den verste trussel:

Leser man Norges historie, forstår man at vannkraft har vært et viktig element i oppbyggingen av vårt velstandssamfunn. Og med dagens energibehov har denne grønne og fornybare energien blitt enda viktigere. Det er et paradoks at det rennende vann som er fossekallens livsgrunnlag. Slik situasjonen er i dag er det nettopp vannkraften som er fossekallens største trussel. Det finnes planer for utbygging av et stort antall småkraftverk, og det har vist seg at fosser og elvefall som er aktuelle for denne type utbygging også er gode hekkeplasser for fossekallen. Ved kanalisering av bekker og små elver og tørrlegging av fosser i forbindelse med utbygging av småkraftverk, vil i de fleste tilfeller fossekallens hekkeplass bli kraftig forringet eller ubrukelig.

Synger vakkert på vinteren:

På latin heter den Cinclus cinclus. Det er uklart hva det vitenskapelige artsnavnet egentlig betyr, men det assosieres med det greske ordet kinklos (κιγκλος) og har vært benyttet til å beskrive et utvalg av små trostelignende vadefugler opp gjennom historien. Bechstein (1804) kaller cinclus en «steinvelger», altså en fugl som velger seg steiner å sitte på. Både Aristoteles, Aristofanes, Aelianus og flere beskriver en liten stjertvaggende fugl med tilhold i vannkanten, uten at den lar seg identifisere nærmere.

Fossekall (Cinclus cinclus) er en art i fossekallfamilien (Cinclidae), som ellers inkluderer fem arter i slekten fossekaller (Cinclus). Arten overlever i kraft av tretten underarter, hvorav én regnes som utdødd i 1945. Nominatformen er relativt tallrik i Norge og hekker i Skandinavia. Det offisielle norske artsnavnet er fossekall er en benevnelse som sto første gang på trykk i 1715.

Den svarer til navnet sitt. Den er som regel mer under enn over vann. Arten har dessuten under en rekke lokale navn. Blant disse er elveprest, fosseskadde (Telemark), elvekall (Vestlandet og Nord-Norge), straumstare og kvernkall (noen steder i Sør-Norge) og iSetesdal kalles den tvåtekone (vaskekone), og på Voss straumhest. Andre kjente navn på arten er elvekonge, tussefugl og vannstær.

Det er ikke mange fugler som synger så vakkert om vinteren som fossekallene, som på denne måten holder kontakt med hverandre i bruset fra fossen. Om man vil fotografere fossekallen, kan man gå etter sangen og få en malerisk naturopplevelse med soloppgang og frostrøyk på en iskald norsk vinterdag.

Mer om fossekallen (med flotte bilder) kan du lese i neste utgave av magasinet FRILUFTSLIV nr 2023-2, som kommer ut 16. mars.