Å gå på do i naturen

Mange gruer seg til å gå på do ute i naturen når de er på tur. Men må man så må man… Her er noe enkle råd og triks på hvordan du skal gjøre dette.

Tekst og foto: Bjørn A. Esaissen

Ha alltid med dopapir og fyrstikker i en vanntett pose. Det gjelder for både korte dagsturer og lange flerdagsturer, både sommer og vinter.

Det er mange store temaer og bittesmå detaljer man kan belyse og diskutere innen turteknikk. Å gå på do er et helt nødvendig og helt naturlig gjøremål. Her er en velkjent situasjon:

Det er midt på natta. Du våkner. Utenfor er det minusgrader, snø og ulende vind. Du ligger godt inni den varme soveposen i det blafrende teltet. Så kjenner du at du må på do. Hva gjør du? Først blir du liggende å tenke. Tenker, vurderer og analyserer situasjonen: Skal jeg ligge her og knipe igjen til det blir morgen? Får jeg sove noe mer i natt da? Eller skal jeg bare ta det ubehagelige spranget ut av posen og komme meg ut i snøen nå?

Klassisk situasjon som vi alle kjenner oss igjen i. Svaret på spørsmålene er: Hopp ut og tøm ryggen! Tvert! 

Det hele gjøres på samme måten som du gjør det på skåla hjemme, men bare mye kjappere. Hjemme sitter du med beina i nitti graders vinkel. Ute i naturen bør du bøye deg enda lenger ned, slik at stumpen er veldig nær bakken. Så er det bare å la det stå til.

Trekk genseren og jakka et stykke opp på ryggen. Pass på at du har samlet sammen buksa slik at den ikke poser seg ut der bak. Ta et godt grep i buksa mellom beina foran og trekk buksa fremover. Da unngår du å få skit bak på buksekanten.

Gå et langt stykke unna sti og vei og finn en usjenert doplass. Flagrende dopapirtørk ønsker ingen å se, så ta med fyrstikker og tenn på papiret etter du er ferdig. Askelaget oppå kabelen din lar du bare ligge. Det hjelper til med nedbrytinga. Husk at gress, planter og jorda trenger den gjødsla de kan få. Bare spør bøndene som spruter sine åkrer med skit om våren.

Du kan godt dekke til med snø, løv, kvister, mose en stein eller en trestokk, men det er egentlig liten vits. Dyr og fugler blir veldig interessert i de godluktene du har lagt igjen. Få timer etter at du har forlatt åstedet, så blir det ranpott av dyr, fugler og insekter uansett. Men det viktigste er at du ikke har etterlatt noe papir der. Det er ikke noe hyggelig for andre turfolk å finne hvitt og brunt papir slengende rundt. Det er ille når brukt dopapir fyker rundt, tas med vinden, og blir hengende å dingle på gjerdestolper og opp i trekronene.

PÅ VINTEREN

På vinteren er det ubehagelig å skite ute. Det er snø, kaldt og ofte vind. Det kan bli så kaldt på fingrene at du ikke klarer å tørke deg ferdig. Det blir kaldt på lår og rumpe. Men det er bare å være kjapp. Vel inne i det varme teltet igjen, tørker du deg bak med en våtserviett. Pakk så våtservietten i en liten plastpose. Knyt posen og legg den ut i søppelposen i pulken.

På langturer spiser man regelmessig, og det blir også doturene. Det beste er å få inn rytmen der du går på do rett etter frokost og rett før teltet skal rives. Da kan du nemlig sette deg i kuldegropa i forteltet. Det er mer behagelig enn å gå ut på fjellvidda i snøstormen. Hiv en haug med snø oppå kuldegropa og etterlatenskapene før avmarsj.

PÅ SOMMEREN 

Mygg, knott og andre insekter som biter og stikker på rumpa er et problem ved doturer sommerstid. På den årstiden er det ikke like nødvendig med dopapir. Gress, mose og blader fungerer fint til å tørke seg med.

Ta gjerne med en liten plastpose, som du bruker til å ta opp dine etterlatenskaper. Gjør sånn som hundeeierne gjør med hundens bæsj. Det er da ikke verre å ta med sin egen bæsj hjem i en pose enn å ta med hundens?

Avføring er nedbrytbart, i motsetning til alt sjokoladepapir og tomflasker man ser strødd omkring overalt i naturen. Uansett bør man sørge for at avføringen ligger såpass skjult at den ikke er til sjenanse for andre.

FJERN HÅR 

For snart 30 år siden fortalte to av Norges mest kjente polfarere at de alltid barberte seg i rumpa før de la ut på ekspedisjoner. Og det er et godt tips.

Når rumpehårene har vokst til en slik lengde at rester blir hengende igjen, er det på tide å gjøre noe. Har du en jungel av hår mellom rumpeballene, kan det føre til mye frustrasjon. Du vet alltid at det henger igjen noe der bak. Du greier ikke å tørke alt rent. 

Og når du er på do i minus ti eller tretti grader så fryser etterlatenskaper fast i hårene før du får tørket deg ferdig. Restene fester seg i trusa, som du skal bruke i flere dager, kanskje uker.. Får du ikke tørket deg helt ren, så blir du i hvert fall sår i rumpa der du går og gnisser rumpeballene mot hverandre i dag etter dag.

Uten hår blir friksjonen på huden på innsiden av rumpeballene større. Du blir lett sår i starten, men det går over etter hvert. Start treningen og barberingen hjemme i flere uker før du legger ut på langturen. Huden og rumpeballene dine blir tilvant etter hvert. Barber deg ofte og jevnlig. Da unngår du irriterende stikking av stive, korte hår som begynner å gro ut igjen.

God dotur.