Pensum
Friluftslivdikt

På fjellet

Dikt av:
Maren Bøhn Nyløkken

Illustrasjonsfoto: Redaksjonen i Friluftsliv

Blir jeg tatt med i vindens brus.

Viddene så rene klare.

Nakne.

Det enkle får fotfeste og jeg kan puste.

Rekreasjonens stund har kommet.

Slipper tankene.

Lytter til mine skritt i det jeg vandrer bortover stein, mose, bar grunn.

Jeg visualiserer dette bildet, jeg sanser det helt inn i hjertet.

For hjertet mitt har lengtet etter disse stundene.

Der jeg kan lande i fjellet, puste helt, helt ut.

Der jeg får kontakt med det sannferdige, jordnære.

For jeg er nær der oppe, selv alene.

Vannet her renner i fine lyder, formasjoner, veier, kriker og kroker.

Skyene vandrer sin egen dans, det er ingen bygninger, blokker, hus som skjermer for og lager støy.

Det er som om jeg kom til jorden, helt fra start.

Det var slik det føltes.

Det var ingen å se, det var bare meg, i tåket laget.

Jeg klemte trær, rullet i mosen.

Satt på en mosegrodd stein og pustet.

Hentet vann i bekken, gikk litt hit og dit.

Gjorde ikke stort.

Følte meg påkoblet.

Avkoblet fra all støy.

Jeg hadde lengtet etter denne følelsen.

Underbevisstheten søkt og ville dit opp, kroppen ville kjenne, noe annet.

Dypere, enn overflaten og overlevelse.

Jeg var kommet tilbake til meg selv, for en stund.

Lenge, bar jeg på denne gode følelsen.

Den er og sitter, der et eller annet sted.

Minnet om en følelse av tidligere liv, i pakt med natur.

Det skal ikke så mye til.

Noen dager, uten så mye.

Opp et eller annet sted på en vidde.

Så skal du se, hva du finner.

Du må logge inn for å lese videre

Logg inn Jeg abonnerer på magasinet Friluftsliv, og ønsker gratis tilgang til nettutgaven! Jeg ønsker å abonnere* på magasinet Friluftsliv med gratis tilgang til nettutgaven!

* Som ny abonnent for et år eller mer mottar du en velkomstgave, lue i merinoull fra Aclima til en verdi av 399,- med første nr.