Pensum

Å spise snø

Vi har vel alle hørt dette da vi var små: «Spis ikke snø, du kan få mark i magen.» Er det sant?

Tekst og foto:
Bjørn A. Esaissen

SNØSPISING: Det er trygt å spise ren og fin snø rett fra bakken når du er på skitur på fjellet.

SNØ OG KRYSTALL: Nærbilde av iskrystaller på ei grein. Store, blanke og fine. Bare spis!

Å fortelle barn at de får mark i magen av å spise snø er bare tull. Vi kan betrygge oss med at den skremselspropagandaen vi ble utsatt for som barn, og som vi utsetter våre barn for i dag, baserer seg på en løgn.

Hva er snø?

Vi har snøflak, snøfnugg, snøfiller, sludd, tørrsnø, snøkrystall, iskrystall… Men hva er egentlig snø? Snø er nedbør i hvite eller halvgjennomsiktige iskrystaller, ofte sammensatt til snøfiller. Det meste av nedbøren på våre breddegrader dannes som snø. Når nedbøren faller som regn, skyldes det at snøen har smeltet før den når bakken. Nedbørpartiklenes størrelse varierer fra enkle krystaller med tverrmål på få millimeter til store snøflak på fem seks centimeter.

Grunnen til at snøkrystallene i naturen blir forskjellige, er at ingen av dem har vært igjennom akkurat den samme turen fra de ble dannet for eksempel 20 kilometer over bakken. På veien ned blir snøkrystallen blåst rundt, de kolliderer med hverandre, deler av dem smelter, dråper fryser fast til dem og kommer inn i luft med forskjellig fuktighet og temperatur. Resultatet blir uendelig mange ulike snøflak, eller snøkrystaller. Selv svært små forskjeller i temperatur og luftfuktighet under veksten fører til at krystallene blir ulike. Jo høyere temperaturen er, desto mer finurlig blir formen på krystallene.

Snøfnugg inneholder gjerne også skydråper som dels kan være underkjølte, dels frosne. I mildt vær og når skyene ligger lavt over bakken, vil innslaget av underkjølt vann være ganske stort og prege konsistensen. Snøen vil da lett feste seg til for eksempel trær. Fallhastigheten til disse snøflakene er så lav som 0,5-2,0 meter per sekund.

Ideen om at ingen snøflak er like, har vi fra amerikaneren Wilson Bentley, som i 1885 begynte å fotografere snøflak gjennom mikroskop. Men vi kan gå helt tilbake til det andre århundre før Kristus da kineserne studerte snøkrystallenes symmetri.

Du må logge inn for å lese videre

Logg inn Jeg abonnerer på magasinet Friluftsliv, og ønsker gratis tilgang til nettutgaven! Jeg ønsker å abonnere* på magasinet Friluftsliv med gratis tilgang til nettutgaven!

* Som ny abonnent for et år eller mer mottar du en velkomstgave, lue i merinoull fra Aclima til en verdi av 249,- med første nr.