Pensum

Gråhegre på froskejakt

Hegrens jaktteknikk er en studie i tålmodighet og lynrask reaksjon. Frosker og småfisk har dårlige odds i møte med denne svære fuglen.

Tekst og foto:
Steinar Væge

HEGREJAKT: Etter å ha stått urørlig i vannet, skyter den hodet ned under vannet i løpet av brøkdelen av et sekund. Ett vellykket «skudd», frosken sitter i klypa uten sjanse til å komme seg løs. Frosken filleristes i flere omganger til den blir stille. Til slutt henger den døde frosken rettvendt og er klar for hals og mage.

Hegren jakter i våtmarksområder, og like gjerne i ferskvann som i saltvann. Den foretrekker grunne områder, gjerne med litt vegetasjon. Med de lange beina vasser den sakte gjennom vannet, mens det svære hodet på den lange halsen rugger fram og tilbake i takt med beinas bevegelse. På egnet plass stanser den opp og «fryser til». Med hodet senket mot vannskorpa står hegren bom stille, uten å røre på så mye som ei fjær. Slik kan den stå lenge, helt til en småfisk eller en frosk intetanende kommer i nærheten. I løpet av brøkdelen av et sekund skyter hodet ned i vannet for å gripe fatt i offeret.

I Norge hekker gråhegre (hegre, heire) stort sett lang hele kysten, men bare unntaksvis helt nord i landet. Forøvrig finnes den i Afrika, Europa og Asia.

Noen overvintrer her i landet, men mange ringmerkede fugler er funnet igjen på de britiske øyene. Det er gjenfunn av norske ringmerkede fugler både i Portugal og Spania.

I 2015 ble den norske bestanden beregnet til mellom 5.000 og 10.000 par. Bestandsutviklingen er usikker.

Du må logge inn for å lese videre

Logg inn Jeg abonnerer på magasinet Friluftsliv, og ønsker gratis tilgang til nettutgaven! Jeg ønsker å abonnere* på magasinet Friluftsliv med gratis tilgang til nettutgaven!

* Som ny abonnent for et år eller mer mottar du en velkomstgave, lue i merinoull fra Aclima til en verdi av 249,- med første nr.