Ikke for varm, men heller ikke for kald. Hvordan holder du kroppstemperaturen på et passe nivå?
Du kan så klart aldri fullstendig unngå å fryse eller svette når du er på tur, men det finnes en del triks for i størst mulig grad å holde kroppstemperaturen i riktig sjikt. Har du riktige klær, og bruker de fornuftig, er du godt på vei mot en komfortabel tur.
Riktige klær
En fullstendig gjennomgang av temaet turklær er tilstrekkelig stoff for flere artikler. Vi skal derfor begrense oss til å gå fort gjennom det viktigste. Vi begynner innerst; undertøyet er svært viktig. Her skal du først og fremst unngå bomull, som mister all isolerende evne når den blir våt, og i tillegg ødelegger alle pustende egenskaper turdressen din eventuelt har. Om du velger undertøy i kunstfiber eller ull er i stor grad en smakssak. Flere tynne undertøysett er bedre enn ett tykt. Det øker fleksibeliteten din.
Skallbekledningen skal først og fremst være vindtett. Pustende membrandresser er aldri helt vanntette, og det varierer mye hvor god fuktighetstransport de har. I større eller mindre grad blir du derfor våt av regn fra utsiden og fuktig av svette fra kroppen. For fjellturer er ei god hette en forutsetning. Glidelåser under armene og langs beina er praktisk for lufting. Dersom du velger en turdress i bomull eller mikrofiber, bør du også ha en regndress. For fjellturer er ei god hette en forutsetning.
Ei skikkelig hette er godt, men membranjakka er sjelden helt vanntett. I alle fall ikke når den har blitt et år eller to gammel.
Lue og votter hører alltid med i sekken, uansett årstid. Dette gjelder spesielt om du skal til fjells. Lua bør være i ull, eller en vindtett modell. Sommerstid klarer det seg med fingervotter i ull eller kunstfiber. Votter og lue bør være lett tilgjengelig, men samtidig vanntett pakket; for eksempel i en plastpose i sidelomma på ryggsekken. Særlig er lua et viktig redskap for å kontrollere kroppstemperaturen. I tillegg trenger du et forsterkningsplagg til pauser og leirbruk. Dunjakka er flott når vinteren er kald og tørr. Tilsvarende produkter i kunstfiber, for eksempel Primaloft, kan brukes hele året. Eventuelt kan du bruke en fleece- eller ullgenser.
Ikke for varm
Den desidert vanligste feilen når det gjelder turbekledning er å ha på seg for mye. Dersom du står utenfor hytta om morgenen og er god og varm mens du venter på de siste tregingene i gruppa di – da blir du garantert alt for varm så snart dagens marsj starter. Sommerstid er det så å si aldri nødvendig med noe mer enn ett sett undertøy under skallbekledningen. Starter du med mer enn det må du i alle fall belage deg på en tidlig stopp for å lette på antrekket – før du begynner å svette.
Jo kaldere og tøffere værforholdene er, jo viktigere er det, paradoksalt nok, å unngå å bli for varm under forflytning. En lun sommerdag gjør det ingenting om du er svett når leiren skal etableres, men en iskald og vindfull vinterdag kan det være direkte farlig. Sommerstid er det spesiell grunn til å være på vakt om ruta starter i skog, men etter hvert går opp i snaufjellet. Dersom det blåser, kan forholdene være greie i skogen, men vanskelige på toppene. Da passer det dårlig å komme gjennomsvett til toppen av bjørkebeltet.
Så lenge det er oppholdsvær og rimelig vindstille er det en enkel sak å regulere kroppstemperaturen. Er det for varmt tar du av jakka. Er det fortsatt for varmt kan du gå over til shorts og t-skjorte. Er det fortsatt for varmt er det rett og slett en flott sommerdag. Slike dager skal nytes, men pass på å drikke nok vann og hold et moderat aktivitetsnivå. Det hjelper dessuten godt å vaske ansikt og nakke i en kald fjellbekk, eller rett og slett ta en dukkert.
Bruk hodet
Litt mer utfordrende blir det når været er ruskete. Det kan fortsatt være varmt når du går vindtett dress, men samtidig er det for kaldt å gå i bare trøya. Da er det tid for å bruke hodet – bokstavelig talt. En betydelig del av varmetapet fra kroppen skjer via hodet, og andelen øker når temperaturen synker. Andelen kan faktisk være godt over 50%!
Det store varmetapet fra hodet kan du faktisk bruke til din fordel. Tenk deg av du er på vei opp en bratt bakke. Du begynner å bli ubehagelig varm, men en sur vind med lett yr gjør at du ikke kan ta av jakka uten at det blir for kaldt. Da er det på tide å lette forsiktig på bekledningen rundt hodet. Har du lue under hetta kan du ta den av for ei stund, eller bare brette den litt opp. Eventuelt kan du åpne hetta forsiktig, slik at utluftingen rundt hodet blir bedre. Har du høyhalset undertøy med glidelås, går det an å åpne litt der også.
Varmetapet fra hodet kan være stort på dager som dette.
Det er viktig å være klar over at det store varmetapet fra hodet også kan virke i motsatt retning. Kroppen vil alltid ofre føtter og hender for å holde temperaturen i hodet og hjernen oppe. Om du fryser på fingrene eller tærne er det ikke nødvendigvis dårlige sko eller votter som er hele forklaringen. Det kan like gjerne være forårsaket av dårlig eller manglende lue, at du ikke bruker hetta på jakka eller at hetta har en lite hensiktsmessig løsning.
Pulsårer
I tillegg til hodet, er store pulsårer fine redskap for temperaturregulering. Håndledd, lyske og armhuler er enklest å benytte seg av. Er du for varm hjelper det godt å dra jakka godt opp på underarmen, slik at du blottlegger pulsårene. Er du ofte plaget av at du fryser, kan derimot et par pulsvarmere være en billig og god investering. Det er en grunn til at de heter nettopp det...
Har jakka di glidelås under armen kan du lufte her. Går du i sidevind kan det være lurt å begynne med lesida. På samme måte vil glidelåser langs buksebeinet gi lufting rundt lysken. Har ikke buksa slik glidelås kan du bruke buksesmekken. Ved å kombinere alle disse luftepunktene kan du vanligvis klare å justere deg fram til en løsning som fungerer.
Pause
Når du stopper for en lengre pause, eller er ferdig med dagens marsj, er det viktig å få på seg mer klær med en gang. En fleecegenser er lett og slitesterk. Ullgenseren duger også, men ulempen for begge disse plaggene er at du må av med jakka for å få de på. Slik sett er jakker av dun eller kustfiber mer hensiktsmessige, og de har gjerne svært mye isolasjon i forhold til vekten. Jakker fylt med kunstfiber tåler også svært mye fuktighet uten å miste isolerende egenskaper. Det gjør de svært egnet til helårsbruk, med unntak for de aller kaldeste vinterdagene.
Når du stopper for en lengre pause, eller er ferdig med dagens marsj, er det viktig å få på seg mer klær med en gang. En fleecegenser er lett og slitesterk. Ullgenseren duger også, men ulempen for begge disse plaggene er at du må av med jakka for å få de på. Slik sett er jakker av dun eller kustfiber mer hensiktsmessige, og de har gjerne svært mye isolasjon i forhold til vekten. Jakker fylt med kunstfiber tåler også svært mye fuktighet uten å miste isolerende egenskaper. Det gjør de svært egnet til helårsbruk, med unntak for de aller kaldeste vinterdagene.
Ei isolerende jakke - enten i dun eller kunstfiber - er god å ha i pausene.
Våt og kald
Er du våt, blir du kald – i alle fall med en gang du stopper. Vann har en rekke egenskaper som gjør det uheldig å være våt. For det første har vann stor varmeledningsevne. Det gjør at varme ledes bort fra kroppen når du er våt. For det andre har vann stor varmekapasitet. Det betyr at det kreves mye energi for å varme opp vann. Denne energien tas fra kroppen. Likevel er det den store fordampningsenergien til vann som kjøler deg mest ned. Det kreves nemlig svært mye energi for å få vann til å gå over fra flytende form til damp– noe det må gjøre for at et vått plagg skal tørke.
Er du våt, blir du fort kald også.
Det beste du kan gjøre er å ta på tørre klær når dagens etappe er over og du har krøpet inn i telt eller hytte. Når du tar pause i marsjen er det sjelden du kan unne deg denne luksusen. Det er viktig å spare tørre klær til du kommer fram. Da er det viktig å huske at det meste av varmetapet kommer av den store fordampningsenergien til vann. Kan du ikke få av deg de våte plaggene må du i stedet forhindre at vannet i klærne fordamper. Det hjelper vanligvis godt å lukke alle glidelåser i jakke og bukse og trekke strammingen til rundt ermer hals, legger og liv. Så fort lufta inne i klærne blir mettet av vanndamp vil fordampingen fra klærne stoppe og varmetapet blir mindre. I en krisesituasjon, hvor en våt person er i ferd med å bli kritisk nedkjølt, kan du ta dette prinsippet lengre. Legg den nedkjølte personen i en fjellduk eller en plastsekk – så klart uten samtidig å kvele pasienten. Eventuelt kan man ta på en regndress og lukke åpninger ved ben og armer med tape.
Mat og drikke
Jevnlig inntak av mat og drikke er viktig med tanke på kroppstemperaturen. På varme dager, når svetting ikke er til å unngå, er det først og fremst om å gjøre å drikke nok. Når vinden er kald og regn og sludd pisker i ansiktet er det lett å droppe pauser for mat og drikke. Det blir rett og slett for lite fristende å stoppe. Manglende inntak av mat og drikke hjelper dessverre lite på situasjonen dersom du fryser. Lett tilgjengelig mat, for eksempel en pose med sjokolade, rosiner og nøtter i jakkelomma, gjør senker terskelen for å stoppe og få i seg næring. Varm drikke er dessuten noe av det beste om du fryser. Dersom du er dehydrert har også blodet vanskeligere for å trenge ut i de tynneste blodårene, noe som bidrar ytterligere til nedkjøling.
