Friske føtter en forutsetning for en behagelig tur, men hvordan tar man best vare på undersåttene?
Gode sko er en forutsetning for å ta vare på føttene. Det er viktig at du finner en sko som passer formen på foten. For store sko gir lett gnagsår og blånegler fordi du sklir inne i skoen og tærne stadig dyttes mot fronten. Dette merker du spesielt godt når du går nedover, spesielt om skoene ikke sitter skikkelig rundt vrista. For små sko er naturlig nok heller ikke bra.
Før en langtur er det viktig at skoene er skikkelig gått inn. Spesielt er dette viktig for stive og kraftige fjellstøvler. Gjennom den prosessen blir du også kjent med skoene og klar over hvilke deler av foten som eventuelt er utsatt for gnagsår. Før turen skal fottøyet dessuten smøres eller impregneres, alt ettersom hva slags materiale skoen din er laget i, slik at den har så stor motstandsdyktighet mot vann som mulig og slik at læret holde smidig.
Gode sokker
Verdens beste fjellstøvler er til liten nytte om du ikke har skikkelige sokker. Det viktigste er å styre unna bomullsokker. De er nærmest en garantist for gnagsår, spesielt når de blir våte. Mange velger å bruke ett par tynne sokker, gjerne i kunstfiber, innerst mot foten. Utenpå dette følger et tykkere par, gjerne i ull. Hensikten er at friksjon og gnissing da skal finne sted mellom tynn og tykk sokk – ikke mellom sokken og huden. I tillegg vil man få en viss fuktighetstransport fra den tynne kunstfibersokken og ut på ullsokken. Hvor tjukke sokker man skal bruke er en vurderingssak. I fjellstøvler med god innvendig polstring trenger man ikke ta høyde for de aller tykkeste raggsokkene. I lærstøvler uten innvendig polstring kan man godt ha plass til en skikkelig raggsokk. Den beskytter godt mot innvendige sømmer. Husk at gamle, stive sokker beskytter dårlig – både mot kulde og gnagsår. En vask hjelper en del, men nye, spenstige sokker er det beste.
Før tur
Hvordan forbereder en så føttene på fjelltur? Her fant vi det best å kontakte en ekspert på området. Elin Langeng er autorisert fotterapaut som i over 20 år har drevet klinikken «Fotspesialisten». Hun begynner med å påpeke at fottøyet er viktig. Skotøyet må ha skikkelig kvalitet og være egnet for det det skal brukes til. Hun påpeker også at det er viktig å ta en prøvetur med fjellskoene, dersom det er lenge siden de sist var i bruk. «Jeg har stadig folk som kommer hit og klager over at de plutselig har begynt å få gnagsår av sko de tidligere ikke har hatt problemer med. Det er ikke så underlig. Foten forandrer seg nemlig hele livet.»
Med kontroll på fottøyet flytter Langeng fokus over på føttene. «Negleklipp er en selvfølge før tur. Neglene skal klippes i tilnærmet rett linje. Dersom man i for stor grad følger neglens bue kan man risikere at kantene butter mot huden og at det oppstår en infeksjon. Pass likevel på at kantene ikke blir for spisse, slik at de skader tåa ved siden av. Det holder å runde de av litt.» I tillegg anbefaler hun å fjerne eventuelle liktorner før turen starter.
Vil man legge litt ekstra i forberedelsene kan en tur til fotterapaut være en god investering. «Det kan være lurt å få fjernet hard hud fra foten før turen starter. Partier med hard hud under foten forårsaker ofte vannblemmer. Blemmene oppstår da gjerne under det harde hudlaget, enten det er under tærne eller fotbladet,» sier Langeng.
Dersom man har lett for å få gnagsår og vannblemmer kan ytterligere forberedelser være lurt. I første omgang anbefaler Langeng å bruke en antifriksjonskrem. Denne må i så fall smøres på beina hver dag i løpet av turen. Bor man på hytte eller er på tur i godvær sommerstid er det kanskje greit, men vi må innrømme at det ikke akkurat frister å smøre inn føttene med krem når en ligger i lavvoen eller teltet på seinhøst eller vinter. Det er i alle fall lett å finne unnskyldninger for å droppe det for oss som er svake til sinns. I så fall kan compeed eller sportstape på utsatte steder være et alternativ.
Ut på tur
Når du er ute på tur er det viktig at føttene ikke er klamme og våte mer enn nødvendig. Skift til tørre sokker når dagens etappe er over og ha gjerne med et par leirsko eller sandaler. Det er en god idé å la føttene få litt luft i de lengste pausene også. Er du våt kan du godt skylle beina og sokkene. På kortere turer kan du ha med flere par sokker, slik at du stadig kan skifte til tørt. På lengre turer er det egentlig liten vits med mange par sokker. Det ender uansett med at man har et større antall våte sokker og ett tørt par. Da kan det være like greit å ha ett par som du alltid holder tørt og ett du tørker etter beste evne om natta og tar på igjen morgenen etter, selv om denne taktikken kan kreve en porsjon selvdisiplin.
Det er aldri mulig å gardere seg fullstendig mot gnagsår og vannblemmer. Men kjenner du at det begynner å gnage i løpet av dagens marsj, er det viktig at du stopper med en gang. Dette gjelder selv om det bare er en time igjen av dagens etappe og selv om regnet bøtter ned. Tar du affære umiddelbart trenger ikke problemet å bli så ille. En velplassert bit sportstape eller compeed kan være alt som trengs.
Dersom vannblemma først er et faktum, anbefaler fotterapaut Elin Langeng ikke å ta hull, siden det medfører infeksjonsfare. Åpne gnagsår bør av samme grunn ikke dekkes med sportstape eller compeed. Da er det bedre med plaster som bygger rundt såret, og hindrer videre gnaging. Så kan man heller dekke sårflaten med en steril kompress.
Hva så med gnagsår og vannblemmer som blir betente? Er antibiotisk salve et aktuelt botemiddel? Langeng «Vi er ikke så veldig glade i bruk av antibiotisk salve på føttene. For betente vannblemmer anbefaler vi at man åpner blemma og fjerner den døde huden. Så må såret renses skikkelig, holdes tørt og få rikelig med luft. Dersom det ikke hjelper vil det oftest være nødvendig med antibiotika i tablettform for å knekke infeksjonen. Det viktigste er uansett at man unngår videre gnaging mot sårflaten.» Er du på fottur er det med andre ord tid for å avbryte. Er det langt til folk foreslår Langeng drastiske tiltak: «Da får man rett og slett klippe hull i skoen!»
Soppinfeksjon
I fuktige fjellsko kan miljøet også gi grobunn for oppvekst av sopp. Soppen opptrer gjerne mellom tærne. Dette er normalt ikke farlig, og er enkelt å bli kvitt senere. Soppvekst under neglene kan derimot være mer hardnakket og vanskeligere å bli kvitt. Det finnes også kremer som har en forebyggende effekt.
Blir du gående våt og kald på beina i dagevis kan du utvikle såkalt skyttergravsfot. Denne lidelsen var, som navnet sier, vanlig blant soldater i skyttergravene i Første Verdenskrig. Føttene blir ømme, hovner og åpne sår kan oppstå. Dersom tiltak ikke blir gjort, oppstår ofte infeksjon som i siste instans kan føre til koldbrann. På tur unngår du dette ved å skifte til tørre sokker og gi føttene rikelig med luft når du ikke er ute og går. Enkelte polfarere har opplevd å utvikle skyttergravsfot. De bruker gjerne dampsperre både i skoene og soveposen. Dermed er føttene nærmest konstant fuktige.
Trykk og sener
Gnagsår er ikke det eneste problemet som kan oppstå med føttene. Det er ganske vanlig å oppleve trykksmerter. Disse kan ofte oppstå på leggen, spesielt langs kanten på stive fjellstøvler. Her er det viktigste å avlaste det aktuelle punktet, enten man gjør det ved å snøre skoene annerledes eller ved å legge inn en avlastende stoffbit ved siden av det ømme punktet.
Akillessenen er også utsatt. Har du vært i militæret har du fått med deg at man ikke skal bruke den nederste hempa for lissene på forsvarets marsjstøvel. Den fører nemlig til uønsket stramming rundt akillessenen, noe som i neste omgang kan resultere i betennelse. Som mottiltak mot kranglete akillessene anbefaler Langeng en å bygge opp hælen. Det trengs ikke mer enn omkring fire millimeter for å gjøre en forskjell. «Når en bygger opp hælen blir det mindre strekk i sena. Samtidig flyttes posisjonen til foten inne i skoen. Begge deler har ofte en heldig effekt.» Langeng legger til at det også er et alternativ å blokke ut skoen rundt akillessena.
