-Tror du vi er der snart? Vi er på vei gjennom ei snødekt bjørkeli i Gausdal Vestfjell. Hilde begynner tydeligvis å tvile på at vi er på rett vei. Det er ikke så lett å finne ei gammel steinbu, midt i tett bjørkekratt.
Tekst og foto: Randulf Valle
Jeg er imidlertid ganske sikker på at vi er like ved bua Bare fram til neste granholt, så tror jeg det skal holde. Skiene har vi satt fra oss for ei stund sida. Det ble for kronglete i krattskogen. Plutselig dukker den kjente formen av en gavl opp av snøen på ei lita flate i lia. Vi har funnet Røverhulen.
Spaden henger klar ute, og etter litt måking går det an å åpne døra. Dagen er på hell, så det er ikke rare lyset fra det lille vinduet over bordet. Talglys og fyrstikker står klar på bordet, snart lyser den flakkende flammen opp veggene. På innsiden er den gamle steinbua bordkledd nå, og det er lagt golv av grove plater. Slik har det ikke alltid vært. Da bua ble murt opp i 1914 stod den helt inn til bergveggen innerst på flata. Om vinteren rant vannet nedover veggen, og det var nok ganske utrivelig her. Senere ble bua flytta to ganger før den endte opp der den står i dag; noen meter borte fra bergveggen – oppe på en liten haug.
Rundt 1920 holdt fangstmenn hus i Røverhulen hele vinteren. Rype, røyskatt og rev var byttedyrene. En av karene tjente over 900 kroner i løpet av vinteren. Med ti kroner for et røyskattskinn og to kroner for rypa må det ha vært en litt annen vilttetthet enn i dag. Den andre jegeren satset på reven. Her var betalinga 100 kroner for et skinn, og med ti rever i løpet av vinteren ble utbyttet bra.
Steinveggene i Røverhulen holdt godt på varmen. Vannbøtta frøs ikke selv om karene dro ned i bygda ei helg – selv om det var sprengkaldt. I dag er Røverhulen restaurert, og den er en av flere buer fjellstyret i Gausdal Vestfjell lar stå åpne for farende fjellfanter. Véd er det der, men mat og sovepose må du ha med sjøl. Vi har imidlertid andre planer for natta. Det er på tide å sette kursen tilbake mot teltet før det blir alt for mørkt. I det vi går speiler den rosa vinterhimmelen seg i den gamle glassruta.
Vi fant bua til slutt. Riktig så koselig var den også.
