Den siste dagen i år 2001 har såvidt startet. Ved det vesle vannet Kyllingen, vest i Børgefjell, er Magnus og jeg i ferd med å bryte leir. Månen er i ferd med å gå ned, og de øverste fjelltoppene begynner å bli farget røde av den lave sola.
Tekst og foto: Randulf Valle
Jeg våkna flere ganger av at jeg frøys i natt. Kulda kom krypende gjennom soveposen fra oversida, ikke gjennom underlaget fra snøen under. Det tyder på at det er kaldt. Gjerne fryktelig kaldt. Det snurper seg i nesa, og tærne verker mens vi jobber med å ta ned teltet, stappe soveposene i trekket, fylle pulkene og komme oss i vei. Et kjapt gløtt på gradestokken avslører de kalde fakta: 36 minusgrader.
Alt blir mer behagelig når vi får starta å gå. Vi tar det rolig, for å unngå å begynne å svette. Det vil bli alt annet enn behagelig når vi skal stoppe for å etablere leir i kveld. Fjellet er kaldt og stille. Antagelig har vi hele nasjonalparken så å si for oss sjøl. Det er to dager siden vi startet fra Majavatn, og kulda har hele tida holdt grepet om Børgefjell.
Leir
Noen timer seinere, er vi i ferd med å reise teltet igjen. Planen er en tur etter rypa i morra, i den bjørkekledde Viermadalen. Under leirlagninga mister jeg etter hvert følelsen i venstrefoten. Antagelig er skoen litt for trang for disse forholdene. Det er bare en ting å gjøre: Be Magnus om å få låne magen hans noen minutter - det hjelper. Etter ei stund med kroppsvarme og massasje er jeg klar for å få opp resten av leiren. Fornøyde kryper vi ned i hver vår nedisede sovepose, og Magnus starter med nyttårsmiddagen. Ribbe, pølse, surkål og poteter går ned på høykant, og etterpå blir det både cigarillos, stjerneskudd, kaffe og cognac. En liten tur ut for å beundre nattehimmelen tar vi oss også tid til, men vi sovner lenge før det nye året kommer fykende.
Det blir ikke rare stoppen i lunchen når det er så kaldt. Best å holde seg konstant i bevegelse.
Væromslag
