Få grep om glattisen

Lagt til: fredag 05. mars 2010 08:53

Frister det med en skikkelig bretur? Vi har sett på hvordan du kan bygge opp kompetanse på bre; fra de første, vaklende skrittene til instruktørstatus.

Med over 1.000 norske isbreer å velge i er mulighetene store for den som vil ha en sommertur på glattisen. Men hvem kan hjelpe deg med å utvikle ferdigheter på bre, og hvor går veien fra de første, prøvende stegene til instruktørstatus?

For mange er en tur med brefører det første møtet med brevandring. Her får du et inntrykk av hvordan det er å ferdes i denne naturtypen. Nivået på disse turene kan variere mye, fra korte og enkle vandringer på is til lengre og hardere turer – kanskje med et konkret mål i form av en topp.
Ønsker du å ferdes på bre uten fører kan et brekurs være en naturlig fortsettelse. Norsk Fjellsportforum (NF) ble etablert i 1988 for å samordne virksomheten blandt aktørene som tilbød kurs og instruktørutdanning innen bre- og fjellsport. Intill da hadde innholdet i instruktørutdanningen i stor grad vært opp til den enkelte aktør.
Medlemmer i Norsk Fjellsportforum er grupper med kompetanse innen fjellsport: Blant annet Den Norske Turistforening med lokale fjellsportgrupper, Norges Klatreforbund med lokale klatreklubber, samt andre fjellsportgrupper, klatreklubber og kursarrangører.

 

Brekurs
NF har lagd en anbefaling om hva et slik grunnkurs skal inneholde og hvordan det skal gjennomføres. Kurset varer i fem til seks dager og gir en innføring i viktige teknikker for ferdsel og redning på bre, i tillegg til teoretisk kunnskap om breer, etikk, miljø og historie. Det kan maksimalt være fem deltagere pr. instruktør. Noen deler kurset i to, og deler ut kursbevis når begge kursdelene er gjennomført. En del aktører tilbyr brekurs som ikke følger kursmalen til NF. Det betyr ikke automatisk at kvaliteten er dårligere. Men du kan for eksempel oppleve at du ikke får delta på videregående kurs med en annen operatør senere. En annen sak er at NF-godkjente aktører alltid bruker godkjente instruktører på sine kurs. Da vet du med sikkerhet at de har tilstrekkelig utdanning for oppgaven.

Videregående brekurs
Ønsker du mer kunnskap kan et videregående brekurs være en mulighet. Kurset er en viderutvikling av det du lærte på grunnkurset, gjennom tilegning av flere ferdigheter og øvelse på teknikker slik at du er tryggere når du skal ferdes på bre senere. Det er vanlig at én del av kurset fokuserer på isbre, mens den andre tar opp ferdsel på snødekt bre. Du får lære, og trene på, mer avanserte redningsteknikker samt sikring i vanskelig is og snø.

Instruktørutdanning
Om du virkelig trives på bre kan instruktørutdanning være noe å tenke på. Du får økt erfaring og forståelse til egne turer, samtidig som du kan jobbe som instruktør, noe som knapt kan være den verste sommerjobben...
Instruktørutdanningen har to nivåer. Som breinstruktør 1 kan du være instruktør på brekurs eller lede eget taulag som brefører på alle breer i Norge. Du må være fylt 18 år for å blit tatt opp til instruktørkurs. Det kreves også at du har brekurs eller tilsvarende opplæring, samt minst to års erfaring med alpine turer og breturer – både sommer og vinter. Selvstendig erfaring fra breturer og skikkelig erfaring med overnattingsturer er også et krav.
På vei til status som breinstruktør 1 må du først gjennomgå et fire dagers metodekurs hvor tema som veivalg, orientering, sikring, bevegelsesteknikk og kameratredning tas opp. Her ligger fokus på læring og forståelse av sikker ferdsel på bre.

Etter metodekurset må du ha seks dagers praksis som assistent før du kan gå veglederkurs, og her er det nettopp veglederrollen som står i fokus. En ser på hvordan en formidler holdninger gjennom egen atferd og hvordan kunnskap formidles. I tillegg lærer man hvor på en bre det er hensiktsmessig å legge instruksjon for ulike temaer som skal gjennomgås på senere kurs. Veilederkurset fungerer også som en eksamen, hvor du skal vise at du duger som instruktør.
Dersom du ønsker å gå videre til breinstruktør 2, slik at du selv kan lære opp breinstruktører, venter mer praksis – både som instruktør og på egne turer. I tillegg må du gjennomføre kurs om snøskred, et rednings og metodeseminar samt et instruktørseminar.

Søk

Nyhetsbrev

Godbiter fra bladet

  • Grønland - del 1

    Friluftsliv på Grønland er mye mer enn innlandsisen. I en serie satte vi fokus på de mange alternativene. Først ute var Marit Holm som tok for seg Diskobukten.

    Grønland - del 2

    Andre del av vår serie om friluftsliv på verdens største øy tar for seg de sommerlige turmulighetene i området rundt Kangerlussuaq - den lange fjorden.

    Grønland - del 3

    Grønlands østkyst byr på fantastiske muligheter for padling. Vi inviterte en ringrev til å beskrive en tur langs brefronten.

    Grønland - del 4

    Austmannadalen var stedet Nansen kom ned etter sin jomfrukryssing av innlandsisen på Grønland. Vi har fulgt etter i hans fotspor.

    Sarek - Nordens største villmark

    Sarek Nasjonalpark i Sverige er kjent for sine kjempeelg og en tallrik bjørnebestand. Vi dro dit på vinteren, når bjørnen ligger i hiet og elgen har flyttet ned i lavlandet.

    Børgefjell i -40oC

    Vi satte kursen inn i Børgefjell ei nyttårshelg. Det skilte over 50 grader mellom varmeste og kaldeste temperatur. En skikkelig storm fikk vi også med oss. En tur å huske på...

    Med kajakk på Svalbard

    Mange har snakket om å padle rundt Spitsbergen. Noen få har prøvd. Enda færre har klart det. Store opplevelser får man uansett i Norges nordligste villmark.

    På ski over Alaska

    Bengt Rotmo og Are Johansen krysset Alaska på ski, langs ruta for hudeløpet Iditarod. I løpet av 72 dager opplevde de kontrasten i "Det store landet".

    Alvdal Vestfjell

    Øst for Rondane finner du Alvdal Vestfjell. Her ligger mulighetene til rette for flotte, turopplevelser. Vi tok med teltet og dro på vintertur.