Selv de enkleste turene krever sin mann. Det er der de fleste sliter, meg selv inkludert. Den evige dørstokkmilen som finnes i alle verdens hjørner er den lengste. Jeg kjenner den godt. Jeg kjenner den inn og ut. Vi veksler mellom å beseire hverandre. Noen ganger til det bedre og andre til det verre. Selv følelsen av hvor godt det er å komme seg opp og ut kan den være fraværende. Når en først har kommet seg ut er det ikke noe bedre sted å være. Hva kan en gjøre for å gjøre den mila så kort som mulig? Det er noe jeg ofte spør meg selv. For min del er oppryddingen verst. Som akkurat nå. Midt i jobben får jeg noen godt serverte tanker som må skrives ned før det blir for sent.
For å lese hele artikkelen følg Yngve Nordskags blogg
