Den evinnelige havregrøten

Lagt til: torsdag 04. mars 2010 10:42

Havregrøten er fast turfrokost for mange. Omtrent like mange har et innbitt hatforhold til denne retten. Uansett er det mye man kan gjøre med både smak og næringsinnhold for grøten.

Mørkemaktenes verk eller obligatorisk turfrokost? Meningene blir gjerne sterke når havregrøten debatteres blant turfolk.

Tekst og foto: Randulf Valle

Havregrøten har noen klare fordeler som turfrokost. Råvarene er lette og rike på karbohydrater, man får i seg masse væske og en varm frokost er i mange tilfeller en behagelig start på turdagen. Grunnlaget for havregrøten er naturlig nok havregryn. Om du bruker store eller lettkokte havregryn er en smakssak. Personlig setter jeg pris på de store, som gir følelsen av litt mer å tygge på. Havregrøt kan gjøres såre enkelt; kok opp gryn og vann, la det småkoke noen minutter og vips – ferdig. Ha gjerne i en halv teskje salt rett før grøten er ferdig. Med et lag sukker på toppen er frokosten et faktum.
Over lengre tid blir dette i overkant kjedelig. Da kan det være et alternativ å bruke ferdige poser med grøtblanding som kun skal tilsettes vann. Disse har gjerne litt forskjellige smakstilsetninger, noe som bidrar til velkommen variasjon i kosten, men porsjonsangivelsene på pakkene må ofte mangedobles.
Et annet problem med havregrøt, kokt på enkleste vis er at den krever såpass mye vann at det er klare grenser for hvor mye energi en klarer å få i seg. Volumet som skal ned blir rett og slett for stort. En dag på kontoret krever ca 2500 kcal, en dag på tur med mye fysisk aktivitet krever naturlig nok en del mer. Da blir det snaut med bare 610 kcal til frokost, som en normal porsjon havregrøt kokt på enkleste vis inneholder.

Tilsetninger

Energiinnhold og smak kan vi justere med ulike tilsetninger. Tørrmelk gir grøten fyldigere smak, og dette produktet får du gjerne i velutstyrte matbutikker. Tørr helmelk smaker mest og inneholder mer energi, men har dårligere holdbarhet enn skummet tørrmelk. Melka har lett for å svi seg i kjelen, så det greieste er å røre den ut i litt vann og tilsette den når grøten er nesten ferdigkokt. Får du ikke tak i tørrmelk kan en skvett boksmelk eller matfløte gjøre samme nytten.
Nøtter har nesten dobbelt så stort energiinnhold som havregryn, sett i forhold til vekta. Derfor kan det være smart å bytte ut en del av gryna med hakkede nøtter eller mandler. Tilsetning av nøtter krever dessuten ikke at du har i mer vann, noe som gjør at du klarer å spise flere kalorier til frokost. I disse slanketider er dette kanskje en noe uvant måte å tenke på, men på tur- og spesielt på langtur er dette viktig. Du kan så klart også tilsette tørket frukt eller rosiner. Energiinholdet for disse produktene er omtrent det samme som for havregryna, så du tjener ikke så mye rent energimessig. Som smaksvariasjon har de imidlertid helt klart sin misjon.

Fett
Skal du arbeide hardt og lenge er det lurt å tilsette litt fett i grøten. Dette gjelder spesielt på vinterturer og på lange turer generelt. Matolje har nesten tre ganger så høyt energiinnhold som havregryn, og det er derfor ikke uten grunn at kostholdet på lange ekspedisjoner uten mulighet for proviantering underveis ofte består av svært mye fett. Det greieste er å velge en olje med lite smak, for eksempel soyaolje. Hell den over på en flaske med kraftig skrukork, så slipper du lekkasjer. Med nøtter og noen gram fett i gryta begynner også energiinnholdet å krype oppover, og så lenge du ikke tilsetter svært mye fett vil du knapt merke noe på smaken. Fettet har i tillegg den heldige bieffekten at det hindrer grøten i å svi seg.
 
Energibombe

På lange, kalde ekspedisjoner dreier det meste seg om mat. Når man går timevis på ski hver dag, med tung pulk og i streng kulde blir forbrenningen tilsvarende stor. Også om natta kreves det ekstra energi for å holde varmen i skrotten. For å holde koken må man spise tilsvarende mye, og frokosten blir viktig for å komme godt i gang på dagens kalorihaug. Dette oppnår man først og fremst ved å øke fettmengden. Dette krever en del tilvenning for magen, som kan protestere kraftig om fettmengden ikke trappes opp gradvis. Et siste triks for å lure ned flere kalorier er å bryte opp ei sjokoladeplate og fordele på toppen. Det er knallgodt å skrape av litt smeltet sjokolade med skjea for hver munnfull med grøt. Spesielt godt er sjokolade med karamellfyll. Etter denne frokostvarianten kan vi garantere at du ikke blir sulten igjen med det aller første.

Noen varianter:

Spartansk:
150 g havregryn
15 g sukker
7-10 dl vann
Vekt: 165 g
Energi:610 kcal

Standard:
150 g havregryn
15 g sukker
30 g tørrmelk
7-10 dl vann
Vekt, råvarer: 195 g
Energi: 730 kcal

Nøttebasert:100 g havregryn
15 g sukker
30 g tørrmelk
50 g nøtter
7-10 dl vann
Vekt, råvarer: 195 g
Energi: 870 kcal

Kraftig:100 g havregryn
15 g sukker
30 g tørrmelk
50 g nøtter
10 g matolje
7-10 dl vann
Vekt, råvarer: 205 g
Energi: 960 kcal

Full pakke (på eget ansvar):150 g havregryn
25 g sukker
30 g tørrmelk
75 g nøtter
40 g matolje
50 g sjokolade
10-14 dl vann

Vekt, råvarer: 370 g
Energi: 1915 kcal

Søk

Nyhetsbrev

Nyttige matlenker