Tekst og foto: Benjamin Hjort
Første rapport
Vi har nå kommet ned til Athoily etter en knallhard dag med 40-50 km padling. Dagens etappe var stort sett flattvannspadling med noen høye bølgetog. Vannet er iskald så vi har tatt fram padlehanskene og stoppet opp en del ganger for å få varme i fingrene igjen. De siste to timene padlet jeg uten følese i fingrene, og prøvde så godt jeg kunne å holde fast paa åra.
Gårsdagen var mye mer teknisk krevene. Da padlet vi 40 km fra Dacha til samløpet med Chandra, og vi fikk noen flotte morsomme stryk. Elva tok seg gjenom flere juv, og enkelte steder var elva bare en meter bred. I tillegg hadde vi to enkle bæringer forbi noen store jettegrytter. Det skumleste var da vi paserte et veiardbeidomraade, hvor store steinblokker smalt i vannet mens vi padlet forbi. Heldigvis ble ingen truffet, og vi kunne forskremt padle videre.
Andre rapport
Etter å oppleved padledager langt utover det vi hadde forventet var vi kommet 30 km i fra Kistwar (planlagt avslutningpunkt), nærmere bestemt til Padyanha. Vi viste at det var noen stryk fram til Kistwar, men vi hadde også fått høre fra lokalbefolkningen at det skulle være en del områder med flatt vann. Vanligvis ville dette tilsi 1 dag med padling, men vi hadde lært fra tidligere dager. Så vi tok derfor ingen sjanser og avtalte med sjåføren vår at han skulle møte oss etter 10 km lengre nede ved en bru.
Selvfølgelig skar dette seg,veien var stengt med et ras, så vi måtte fortsette i det vi på forhånd hadde blitt forklart skulle være den værste giraljasonen i det området vi skulle besøke. Elva var selvfølgelig brattere enn det lokalbefolkningen hadde sakt, men med kajakker tomme for mat og campingutstyr ble bæringene og padling en lek. Helt til det plutselig sa stopp.
5 km fra Kistwar kom vi til et juv som var 300 meter langt, og 20 meter bred. Veggene var 500 meter høye, glattpolerte og i enden så vi dampen fra en stor foss.... Den eneste veien ut var tilbake opp elva.
Etter timer med klatring, sleping og tauing av kajakkene kom vi til en bonde som viste om et sted vi kunne få tak i mat. Vi måtte bare gå en en halvtime opp lia... Vi hadde ingen valg og satte i vei i nattemørket.
Det som møtte oss var en muslimsk familie som ga oss det vi trengte,og i tillegg fikk vi overnatting og varme pledd å sove på. De snakket ikke hindi eller engelsk, men Kashmiri. Vi kommuniserte med øynene og hendene, og fkk en opplevelse vi sent vil glemme...
Dagen etter la vi i vei igjen, og kom til Kistwar. Der ble vi satt i timelange politiavhør, møtte alle mulige ministre og politimestre. De sørge for at vi ble sendt trygt ut av Kashmir. Det vil si 1 væpnet bil foran oss og 2 stk bak oss. Vi følte oss som levende mål der vi kjørte rundt med gule og røde kajakker på taket som bare ba om å bli skutt på.
Heldigvis kom vi trygt tilbake til Delhi, og kan se tilbake på en uforglemmelig tur. Nå venter idrettstudier i Volda, og forhåpentligvis en vinter med masse skikjøring.
Fra det øverste partiet av elva.
Et av mange stryk.
Her var ikke elva mer enn en og en halv meter brei.
Koselig leirstemning...
Før det ble flere stryk...
...og enda flere.
Utbæringa har startet. Fremkommeligheten er kanskje ikke på det beste her.
Utbæringa var ganske rufsete. Ikke mye rom for å snuble her.
Kart over området ekspedisjonen padlet i.
Familien de bodde hos den siste natta.
