Det er kanskje litt feil å ta med denne bua i en serie ved navn nattely. Steinbua er nemlig bare ment som et sted for dagsbesøk, der den ligger en grei rusletur unna velutrustede turistforeningshyttene Krukkistua og Saltfjellstua.
Men den gamle og solide steinhytta har både sjarm og plass til en sovepose. Det holder lenge for oss til å innvilge innpass i spalten.
Det er heller ingen mangel på historisk sus mellom de metertjukke veggene, utført med to steinlag og fôret med torv. Byggverket stammer nemlig fra tidsrommet 1860-70, og ble bygd for Telegrafverket samtidig som telegraflinja ble bygd langs Bjøllåvassdraget. Det var Hans Eriksen fra gården Bredek, ved sørenden av av linja over Saltfjellet, som stod bak byggingen. Behovet for telegraflinje, og det finansielle grunnlaget til å gjennomføre byggingen, var det rike sildefisket i Nordland på siste halvdel av 1800-tallet.

Massiv konstruksjon
Innvendig har Steinstua et areal på 25 kvadratmeter, og mønet rager på det høyeste nesten fire meter til værs. En kan bare tenke seg hvilket arbeid det må ha vært å samle sammen og mure opp slike steinmengder. Bua er dessuten slett ikke det eneste gamle steinarbeidet i området. En anleggsvei ble også bygget langs telefonlinja. Når lia blir bratt går denne i en vegfylling, murt opp av naturstein. Et slik parti kan beundres rett ved Steinstua. I tillegg ble det murt firkantede steinkar rundt stolpene langs linja.
Knuste vinduer
Hytta ble også brukt av folk på farten mellom Salten og Rana. I tillegg til overnattingsmuligheten de representerte, var det også enkelt å følge de lett synlige telegrafstolpene. I en rapport fra Telegrafverket i 1869 er det nevnt at det var problemer med knuste vinduer i hyttene. Det var ikke hærverk, vandalisme og vond vilje som var grunnen til ødeleggelsen. Årsaken var derimot at buene fort snødde igjen om vinteren, slik at døra ble blokkert. Telegrafverket løste problemet ved å sette hengsler på vinduet, og dermed var en kombinert nødutgang- og inngang etablert.
Allerede i en rapport fra 1974 ble Steinstua beskrevet som svært verneverdig – både på grunn av hytta i seg selv, og det oppmurte veisegmentet i nærheten. Da Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ble opprettet i 1989, havnet hytta midt i verneområdet.
Restaurering
Det var ildsjeler i Rana turistforening som sørget for at Steinstua ved Krukki ble restaurert. Arbeidet startet i 1982, men det meste av arbeidsinnsatsen ble gjort året etter. I løpet av årene fram til 1989 har det vært tallrike dugnader, og i alt er over 1000 arbeidstimer lagt ned. Rana museum og Stagskog var også inne i prosessen.
I dag er det Statskog og Fylkesmannens miljøvernavdeling som er ansvarlig for drift og vedlikehold, mens Statskog står som eier. Som i gamle dager er det jordgulv og peis som møter den besøkende, resten av utrustningen er også spartansk. Siden bua ikke er beregnet for overnatting er det heller ikke ved tilgjengelig.
Fakta:
Kartblad: 2028 II Bjøllådalen
Senger: Ingen, men mye plass.
Eier: Statskog
Låst: Nei
Ovn: Kun peis
Ved: Nei











