Denne gangen er det Kangchenjunga som står for tur, og fjellet skal bestiges av en liten, men svært erfaren ekspedisjone. Her er hva de selv sier om planene og laget:
Kangchenjunga er en av de mest utilgjengelige 8000-meter toppene. Selv en ekspedisjon med bare tre klatrere blir relativt omfattende fordi det er store avstander som skal dekkes. Bare vandringen fram til foten av fjellet tar 15 dager gjennom terreng hvor det ytterst sjelden ferdes folk, og hvor det er langt mellom landsbyer og muligheter til å proviantere.
Vi tar sikte på en blanding av tradisjonell ekspedisjonsstil med faste leirer og tau (der det trengs) opp til ca 7500 meter. Derfra kjører vi alpin stil, det vil si ”light and fast” til toppen. Både klatrere og sherpaer vil av sikkerhetsmessige grunner bruke ekstra oksygen fra ca 8000 meters høyde. Ekspedisjonen vil få følgende sammensetning:
Jon Gangdal (f 1954), rådgiver og forfatter, er med sine ti ekspedisjoner til Himalaya en av Skandinavias mest erfarne ekspedisjonsklatrere. Han har hittil besteget fire 8000-metere: Mount Everest (8848 moh.), Cho Oyu (8201 moh.), Manaslu (8163 moh.) og Shisha Pangma (8046 moh). Har skrevet en rekke dokumentarbøker og håndbøker.
Mattias Karlsson (f 1965), advokat og skidåkare er litt ferskere i ekspedisjonsfaget, og besteg våren 2005 Mount Everest med gode marginer under svært krevende forhold. Fra før har han to ekspedisjoner til topper over 6000 og 7000 meter.
Dawa Tenzing Sherpa (f 1973) og Dawa Chhiri Sherpa (f 1980) har begge vært på Mount Everest fem ganger, og besteget en rekke av de andre 8000-meterne.
Pasang Sherpa (f 1975) har vært på Kangchenjunga flere ganger, og en rekke andre 8000-metere.
Og det tok ikke så lang tid før vi hadde kommet oss inn på normalruta før vi skjønte at Kangchenjunga ikke er noen spasertur. Men for klatrere er fjellet akkurat hva det skal være: Luftige egger, bratte vegger, is og snø og omgivelser så mektige at det noen ganger er vanskelig å vite om det er dem eller mangelen på oksygen som tar pusten fra en.
