Adventstid i lavvoen

Her inne i skogen er det nesten helt stille. Elgen trives godt her, og innimellom bryter de stillheten med litt rasling når de flytter på seg. Ikke så sjelden viser de seg også. De er vant til at det ferdes folk her i Trondheims bymark.

Jeg har ikke gått langt før leirplassen er funnet. Noen hundre meter fra veien kommer jeg over en nydelig plass, omkranset av høye bartrær og med panoramautsikt til den travle julebyen. En liten bekk renner forbi, og sørger for reint og godt drikkevann.
Raiene, som ligger lagret i skogkanten, ble hogget allerede i vår. Etter at sevjen kom gikk det greit å ta av barken, og etterhvert ble de tørr og lett. På noen av de 13 raiene lot jeg det være igjen små kvister til knagger. Da er det lettere å holde orden i teltet.
Snøen har latt vente på seg i år også. Stein til bålplassen går det greit å finne på barmarken. De milde vintrene begynner etterhvert å bli en vane. En liten pause og en kopp med varm drikke gjør godt. Så er det vedsanking. Det er masse brensel i området rundt leiren. Etter et par timer har jeg funnet det som trengs. Siden jeg skal ha gjester har jeg tenkt å ta med et par sekker tørr bjørkeved også. Den tørre bjørken gir lite røyk og lite gnistregn, men mye varme.
Før leirplassen forlates dekkes brenselet til med litt granbar. Granbaret skal også benyttes til underlag i teltet etterhvert. Det isolerer og gjør det mykere å ligge. Vann som kommer inn i teltet renner også under baret slik at vi holder utstyret vårt tørt.

 

Neste dag blir utstyret båret til leirplassen og lavvoen satt opp. For den uinnvidde kan det virke litt kronglete, men det er det absolutt ikke. Tre av raiene festes sammen med tau i krysset, og reises. Resten av raiene legges på de tre. Så er det bare å legge duken rundt og feste den med snorer. Døren festes med tau fra krysset.

Innredningen er fast. Mellom døråpningen og bålplassen legges to stokker parallelt og danner vedplassen. Bak bålplassen har jeg et spann med vann og all mat. På begge sider av bålet er det oppholdsplasser. Til å henge kjeler over bålet i, fester jeg en stokk horisontalt mellom en raie ved døren og en bakerst i teltet. Den festes litt høyere enn døren.

Så er utstyret båret inn. Svartkjelen henger i kjettingen over bålet og putrer. Herlig. Det er tjue år siden lavvoen ble sydd. Kraftig bomullstoff fra Dale Fabrikker har holdt vær og vind ute i alle år. Den er fremdeles i like godt hold. Når jeg sitter her aleine ved bålet kommer minnene fra utallige turer landet rundt strømmende på. Minner fra vinterturer med småbarn i Finnmark og fra gutteturer etter fisk ved idylliske vann. Gode minner.
Varm drikke og varme fra bålet gjør godt, og det et lett å drømme seg vekk. Et par timer har gått når jeg endelig kommer meg ut. No er alt klart, og jeg kan ringe rundt og invitere til førjulskaffe i lavvoen.

 

Så kom snøen. Ikke så mye riktignok, men nok til at det blir julestemning her inne. Bare hundre meter innenfor har to elger hvilt i natt. Når det er snø er det lett å se hvor de har vært. Jeg rusler litt rundt i området og kommer over elgen der den ligger og hviler i snøen. Den snur litt på hodet og viser at den har sett meg. Jeg står stille og betrakter det fine dyret en liten stund før jeg trekker meg tilbake.

Folk lurer litt på hva de har takket ja til når de vasser innover skogen i nysnøen. Når de oppdager den snødekte lavvoen og forstår at det er der julekaffen skal nytes blir de litt betenkt.

Noen er vant med lavvoliv, men for mange er dette første gang, og mye må forklares. De lytter når jeg forteller at mens varmen fra bålet varmer opp både luften og bakken, så varmer en ovn opp bare luften. Etter at bålet slukkes for kvelden er det godt å ligge på en varm bakke. Bålet gir også lys. Røyken, som til tider kan svi litt i øynene har flere funksjoner. Å røyke kjøtt og fisk i lavvoen har vært gjort i uminnelige tider. Om sommeren holder den også plagsomme insekter ute. Det blir mange hyggelige førjulskvelder med gode venner samlet rundt bålet. For gjestene er det et lite avbrekk i en travel førjulstid, og for meg en uforglemmelig fredelig tid.

 

Julekvelden er vi bare to her i lavvoen. Min venninne og jeg har bestemt oss for å nyte den i fred og ro her inne i skogen.