Ta det i så fall helt rolig. Du er ikke i ferd med å bli angrepet. Det er bare fjellvåken som sier fra om at du er kommet litt for nære reirplassen. Jo nærmere du kommer, jo tettere inn på deg vil den stupe, men den bryter av lenge før du får stifte bekjentskap med klørne.
Smågnagere
Fjellvåken er spesialist på smågnagere. Lemen er det vanligste byttet når det er smågnagerår, men også markmus og fjellrotte går ned på høykant. Fjellvåken har et matbehov på ca. 10 % av kroppsvekten daglig. Hunnfuglen veier i overkant av en kilo, mens hannen veier inn rett under kilosmerket. Dermed går det med omkring 100 gram smågnagere daglig. Et lemen er altså en fin dagsrasjon. I dårlige gnagerår kan fjellvåken i større grad spise andre fugler, og den er også blitt observert mens den jafser i seg store mengder mygg. Vinterstid er åtsler en viktig næringskilde.
Trekkfugl
De Norske fjellvåkene overvintrer i Sentral- og Øst-Europa. Fra midten av april til midten av mai kommer de tilbake til fjellheimen, og starter reirbygging. De er da etablert i parforhold som varer én sommer. Fjellvåken er ikke stedbunden, men velger i stedet reirplass utfra næringstilgang.
Reiret legges helst på ei hylle i en bratt fjellskrent, gjerne med overheng over. I skogsterreng kan den i stedet bygge i bartrær. På flate vidder og i tundralandskap kan reiret i stedet bygges rett på bakken.
Hvor mange egg som legges varierer utfra næringstilgangen. I smågnagerår kan det være opp til sju, mens hekkingen i verste fall kan utebli helt i år med sviktende smågnagerbestand. På de nordligste hekkeplassene blir ungene flygedyktige først i slutten av august, og i oktober setter fuglene kursen sørover.
