Sola sendte sine siste varme stråler over elva da vi gikk ned mot fiskeplassen et sted i nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Jeg og Tor-Magne hadde avtalt turen tidligere på dagen og hadde valgt denne sakteflytende strekka - for i dag ville vi tørrfluefiske.
Av: André Brun
Ei slik sakteflytende elvestrekke med glatt overflate er alltid moro og utfordrende for tørrfluer. Man har her mulighet til å kunne følge hver eneste centimeter av fluas driv nedover elva. Og fisken gis mulighet til å studere flua bedre enn i raskt strømmende vann, slik at også tørrfluene blir satt på ekstra stor prøve! Tørrfluer og klekkere på rolig elv - nymfer i de raskere elvepartiene - det er mitt drømmeopplegg hvis jeg får velge selv.
Labert fiske
Vi tittet litt på elva og småpratet, mens vi vadet forsiktig i posisjon. Begge begynte fisket med samme flue - ei flue som pleide å gjøre det bra på denne tiden. Det var ikke noe spesielt av insektaktivitet ennå, og denne flua fortonte seg for begge som et passe bra valg. Sola var på vei til å gli bak åskammen, men jeg antok at det likevel var igjen en halvtimes berettigelse for denne "solskinnsflua". Vi fikk et par fisker hver på denne stunden. Et labert resultat og nå var solen borte bak åskammen. Det var rett og slett blitt tilsynelatende dødt i elva - i hvert fall på overflaten. Jeg sluttet å fiske og tok meg ti minutter mens jeg stod der ute i elva. Normalt ville jeg ha skiftet til nymfefiske og dyptgående fluer ved slik "død" elv. F.eks. Otterstokk Larva som fungerer ypperlig ved slike anledninger. Men i dag følte jeg ikke for dette. Vi var jo her for å ha et trivelig tørrfluefiske - ikke for å ta mest mulig fisk. Derfor var jeg fast bestemt på å vente litt.
Vårfluesverming
Små vårfluer
Jeg tittet utover vannet. Og der. Vårfluer. Små, nærmest umerkelige skygger i fjærmyggstørrelse utover på vannet. Hadde jeg ikke stoppet opp fiskingen så hadde jeg trolig ikke sett de - disse gråbrune silhuettene som virret rundt på overflaten. Egglegging. Om ikke det største infernoet av vårfluer jeg har sett, så i hvert fall tilstrekkelig til å inspirere både fiskene og meg til videre innsats.
Hva velger man?
Flueskifte
Jeg lyttet til de første sporadiske plaskvakene og var alt igang med å knytte på en Brun’s Caddis i størrelse 16. Dette var visst størrelsen denne gangen. Denne flua i alle mulige størrelser hadde jeg brukt så mange ganger før ved eksakt samme situasjoner, at jeg humret nærmest av meg selv når jeg uten å tenke dro fram vårflueboksen og tok fram ei flue i passe størrelse fra rekkene. Jeg prøvde også et par ganger diskre å varsle ned til Tor-Magne, for forsiktig å ymte frampå om hva som var på gang, men til ingen nytte. Han var dypt konsentrert og fisket fortsatt energisk med første flue.
Et par-tre timer senere hadde vårflueaktiviteten avtatt. Det var slutt på vakende fisk for denne gang. Men det hadde ikke gått så verst etter at jeg knyttet på vårflua. Femten fisk ble resultatet, og alle unntatt de to første tok på en Brun’s Caddis i størrelse 16. Fiskekameraten hadde ikke blitt klar over vårfluene, og fisket med samme flue under hele fiskeøkta. Resultatet? De to fiskene han også hadde tatt før vårfluene kom på banen. Etterpå hadde det vært nytteløst. Han fortalte at fiskene hadde vaket rundt tørrflua flere ganger. Da jeg fortalte om vårfluene, lo han og forstod lett hvorfor. Vårfluene denne kvelden var i sannhet ikke lette å få øye på! Det er av og til slik med vårfluer.
Selv om presentasjonen på en måte ligger bak som det viktigste fundamentet i fiskingen (og redder oss i mange tilfeller), så kan fluevalget av og til faktisk være kritisk. Ja, av og til svært viktig for om vi i det hele tatt skal få mer en bare en tilfeldig fisk nå og da. Ved f.eks. ei egglegging av vårfluer tror jeg at det er viktig å fiske med ei flue som man har tro på og som fungerer bra - i forvirringen av plaskvakende fisk og flaksende små vårfluer!
Jeg er nok en litt sær vårfluefantast når det gjelder tørrfluefiske, men ofte er jo også vårfluer aktuelle - enten direkte ved klekking eller egglegging, men også ved at de enkelte steder representerer en så vanlig insektorden at de funkerer bra også som en generell imitasjon. Brun's Caddis begynner å bli populær omkring i Norge og mye av grunnen tror jeg rett og slett er fordi den også fungerer til de halvsløve dagtimene vi av og til opplever langs elva - samtidig som den er en jævel når eggleggerne kommer i hopetall.
